Skribenter
386
redigeringer
m
Lagt til tekst.
m (Endret tekst.) |
m (Lagt til tekst.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Godset som kom til å danne grunnlaget for Baroniet Rosendal ble dannet på 1660- og 70-årene ved sammenslåingen av hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim, som var adelsgods. Ludvig Holgersen Rosenkrantz (1628-1685), som tilhørte en kjent og gammel dansk adelsfamilie, kom til Norge som en forgjeldet adelsmann. Rosenkrantz hadde vært i utenlandsk krigstjeneste, og i 1654 ble han utnevnt til kaptein i den norske hæren. I 1658 ble Rosenkrantz utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge, og det samme året deltok han i gjenerobringen av Trondheim fra svenskene, som overga byen i desember samme år.<br> | Godset som kom til å danne grunnlaget for Baroniet Rosendal ble dannet på 1660- og 70-årene ved sammenslåingen av hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim, som var adelsgods. Ludvig Holgersen Rosenkrantz (1628-1685), som tilhørte en kjent og gammel dansk adelsfamilie, kom til Norge som en forgjeldet adelsmann. Rosenkrantz hadde vært i utenlandsk krigstjeneste, og i 1654 ble han utnevnt til kaptein i den norske hæren. I 1658 ble Rosenkrantz utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge, og det samme året deltok han i gjenerobringen av Trondheim fra svenskene, som overga byen i desember samme år.<br> | ||
I Bergen møtte han den unge Karen Mowat (1630-1675), en av Norges rikeste arvinger. Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz Karens hjerte, og de ble gift i 1657 eller 1658. Karens far, Axel Mowat (1592-1661), var samtidens største jordeier på Vestlandet. Axel Mowat kjente til Rosenkrantz´ vanskelige økonomiske stilling, og det fortelles at han spurte sin kommende svigersønn om hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den var på 20 000 riksdaler - og litt til. Mowat svarte da at han skulle betale de 20 000 riksdalerne, men "litt til" fikk Rosenkrantz klare selv. Karen Mowat hadde to eldre brødre, og da de begge døde tidlig ble hun den rikeste arvingen på Vestlandet. Da foreldrene døde i 1661-1662, gikk deres enorme jordegodsamling gjennom henne over til Ludvig Rosenkrantz.<br> | I Bergen møtte han den unge Karen Mowat (1630-1675), en av Norges rikeste arvinger. Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz Karens hjerte, og de ble gift i 1657 eller 1658. Karens far, Axel Mowat (1592-1661), var samtidens største jordeier på Vestlandet. Axel Mowat kjente til Rosenkrantz´ vanskelige økonomiske stilling, og det fortelles at han spurte sin kommende svigersønn om hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den var på 20 000 riksdaler - og litt til. Mowat svarte da at han skulle betale de 20 000 riksdalerne, men "litt til" fikk Rosenkrantz klare selv. Karen Mowat hadde to eldre brødre, og da de begge døde tidlig ble hun den rikeste arvingen på Vestlandet. Da foreldrene døde i 1661-1662, gikk deres enorme jordegodsamling gjennom henne over til Ludvig Rosenkrantz.<br> | ||
Gjennom arven fra Mowat hadde Rosenkrantz gjort sin lykke, og han fortsatte å kjøpe opp jordegods, noe som gjorde at han ble en av Norges rikeste menn. Rosenkrantz var en ærgjerrig mann, og ved det gamle herresetet Hatteberg i Kvinherrad, som var en del av Karens farsarv, fikk han i årene 1662-1665 bygd et herresete som han utledet fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen består av tre sammenbygde to etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård. Slottet står fortsatt ganske uforandret i sitt ytre. Ved innkjørselsportalen fikk han satt inn Rosenkrantz´ og Mowats våpenskjold og over selve portalen satte han inn sitt valgspråk: "Melius mori in libertate quam vivere in servitute" ("Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom"). Bakgrunnen for valgspråket ligger i Ludvig Rosenkrantz´ egen familiehistorie. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold var en stund forlent med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru | Gjennom arven fra Mowat hadde Rosenkrantz gjort sin lykke, og han fortsatte å kjøpe opp jordegods, noe som gjorde at han ble en av Norges rikeste menn. Rosenkrantz var en ærgjerrig mann, og ved det gamle herresetet Hatteberg i Kvinherrad, som var en del av Karens farsarv, fikk han i årene 1662-1665 bygd et herresete som han utledet fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen består av tre sammenbygde to etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård. Slottet står fortsatt ganske uforandret i sitt ytre. Ved innkjørselsportalen fikk han satt inn Rosenkrantz´ og Mowats våpenskjold og over selve portalen satte han inn sitt valgspråk: "Melius mori in libertate quam vivere in servitute" ("Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom"). Bakgrunnen for valgspråket ligger i Ludvig Rosenkrantz´ egen familiehistorie. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold var en stund forlent med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Rigborg Brockenhuus ble dømt til mange års husarrest og Frederik Rosenkrantz døde etter noen få år i fremmed krigstjeneste. Resultatet av kjærlighetsforholdet ble sønnen Holger Rosenkrantz som i ung alder gikk i hollandsk krigstjeneste under Trettiårskrigen og ble tatt til fange. I 1627 ble han frikjøpt av moren og han slo seg ned i Odense med sin hollandske hustru, men han døde da sønnen Ludvig bare var seks år gammel.<br> | ||
For Ludvig Rosenkrantz var det viktig å gjenopprette familiens ære, og Karen støttet sin ektemann i kampen for å skaffe nok penger til et liv som var passende for en storgodseier og hans hustru. Karen arbeidet iherdig for å skaffe herresetet Hatteberg et økonomisk eksistensgrunnlag, men hun fikk ikke oppleve at godset ble opphøyet til baroni og at hennes mann fikk tittelen baron. Det skjedde først i 1678, tre år etter hennes død.<br> | For Ludvig Rosenkrantz var det viktig å gjenopprette familiens ære, og Karen støttet sin ektemann i kampen for å skaffe nok penger til et liv som var passende for en storgodseier og hans hustru. Karen arbeidet iherdig for å skaffe herresetet Hatteberg et økonomisk eksistensgrunnlag, men hun fikk ikke oppleve at godset ble opphøyet til baroni og at hennes mann fikk tittelen baron. Det skjedde først i 1678, tre år etter hennes død.<br> | ||
== Baroniet Rosendal - privilegier og en betingelse == | == Baroniet Rosendal - privilegier og en betingelse == | ||