Skribenter
386
redigeringer
m
Lagt til tekst.
m (Lagt til tekst.) |
m (Lagt til tekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Baroniet Rosendal]]''' er et gods og tidligere baroni i [[Kvinnherad kommune]] i tidligere [[Hordaland fylke]], nå [[Vestland fylke]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven. | '''[[Baroniet Rosendal]]''' er et gods og tidligere baroni i [[Kvinnherad kommune]] i tidligere [[Hordaland fylke]], nå [[Vestland fylke]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet av Christian 5. 14. januar 1678. Dette ble kunngjort i et lensbrev til Ludvig Rosenkrantz hvor hans gods i Kvinnherad med hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim ble opphøyd til friherreskap eller baroni. Baroniet skulle gå udelt til den av Rosenkrantz´ mannlige etterkommere som hadde førsterett til arven. | ||
== Opprettelsen av baroniet. == | == Opprettelsen av baroniet. == | ||
Godset som kom til å danne grunnlaget for Baroniet Rosendal ble dannet på 1660- og 70-årene ved sammenslåingen av hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim, som var adelsgods. Ludvig | Godset som kom til å danne grunnlaget for Baroniet Rosendal ble dannet på 1660- og 70-årene ved sammenslåingen av hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim, som var adelsgods. Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz (1628-1685), som tilhørte en kjent og gammel dansk adelsfamilie, kom til Norge som en forgjeldet adelsmann. Rosenkrantz hadde vært i utenlandsk krigstjeneste, og i 1654 ble han utnevnt til kaptein i den norske hæren. I 1658 ble Rosenkrantz utnevnt til krigskommissær over det nordafjelske Norge, og det samme året deltok han i gjenerobringen av Trondheim fra svenskene, som overga byen i desember samme år.<br> | ||
I Bergen møtte han den unge Karen Mowat (1630-1675), en av Norges rikeste arvinger. Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz Karens hjerte, og de ble gift i 1657 eller 1658. Karens far, Axel Mowat (1592-1661), var samtidens største jordeier på Vestlandet. Axel Mowat kjente til Rosenkrantz´ vanskelige økonomiske stilling, og det fortelles at han spurte sin kommende svigersønn om hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den var på 20 000 riksdaler - og litt til. Mowat svarte da at han skulle betale de 20 000 riksdalerne, men "litt til" fikk Rosenkrantz klare selv. Karen Mowat hadde to eldre brødre, og da de begge døde tidlig ble hun den rikeste arvingen på Vestlandet. Da foreldrene døde i 1661-1662, gikk deres enorme jordegodsamling gjennom henne over til Ludvig Rosenkrantz.<br> | I Bergen møtte han den unge Karen Mowat (1630-1675), en av Norges rikeste arvinger. Gjennom sitt berømte navn, sin verdenserfaring og sitt vinnende vesen vant Rosenkrantz Karens hjerte, og de ble gift i 1657 eller 1658. Karens far, Axel Mowat (1592-1661), var samtidens største jordeier på Vestlandet. Axel Mowat kjente til Rosenkrantz´ vanskelige økonomiske stilling, og det fortelles at han spurte sin kommende svigersønn om hvor stor gjeld han hadde. Rosenkrantz svarte at den var på 20 000 riksdaler - og litt til. Mowat svarte da at han skulle betale de 20 000 riksdalerne, men "litt til" fikk Rosenkrantz klare selv. Karen Mowat hadde to eldre brødre, og da de begge døde tidlig ble hun den rikeste arvingen på Vestlandet. Da foreldrene døde i 1661-1662, gikk deres enorme jordegodsamling gjennom henne over til Ludvig Rosenkrantz.<br> | ||
Gjennom arven fra Mowat hadde Rosenkrantz gjort sin lykke, og han fortsatte å kjøpe opp jordegods, noe som gjorde at han ble en av Norges rikeste menn. Rosenkrantz var en ærgjerrig mann, og ved det gamle herresetet Hatteberg i Kvinherrad, som var en del av Karens farsarv, fikk han i årene 1662-1665 bygd et herresete som han utledet fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen består av tre sammenbygde to etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård. Slottet står fortsatt ganske uforandret i sitt ytre. Ved innkjørselsportalen fikk han satt inn Rosenkrantz´ og Mowats våpenskjold og over selve portalen satte han inn sitt valgspråk: "Melius mori in libertate quam vivere in servitute" ("Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom"). Bakgrunnen for valgspråket ligger i Ludvig Rosenkrantz´ egen familiehistorie. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold var en stund forlent med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Rigborg Brockenhuus ble dømt til mange års husarrest og Frederik Rosenkrantz døde etter noen få år i fremmed krigstjeneste. Resultatet av kjærlighetsforholdet ble sønnen Holger Rosenkrantz som i ung alder gikk i hollandsk krigstjeneste under Trettiårskrigen og ble tatt til fange. I 1627 ble han frikjøpt av moren og han slo seg ned i Odense med sin hollandske hustru, men han døde da sønnen Ludvig bare var seks år gammel.<br> | Gjennom arven fra Mowat hadde Rosenkrantz gjort sin lykke, og han fortsatte å kjøpe opp jordegods, noe som gjorde at han ble en av Norges rikeste menn. Rosenkrantz var en ærgjerrig mann, og ved det gamle herresetet Hatteberg i Kvinherrad, som var en del av Karens farsarv, fikk han i årene 1662-1665 bygd et herresete som han utledet fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen består av tre sammenbygde to etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård. Slottet står fortsatt ganske uforandret i sitt ytre. Ved innkjørselsportalen fikk han satt inn Rosenkrantz´ og Mowats våpenskjold og over selve portalen satte han inn sitt valgspråk: "Melius mori in libertate quam vivere in servitute" ("Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom"). Bakgrunnen for valgspråket ligger i Ludvig Rosenkrantz´ egen familiehistorie. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold var en stund forlent med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Rigborg Brockenhuus ble dømt til mange års husarrest og Frederik Rosenkrantz døde etter noen få år i fremmed krigstjeneste. Resultatet av kjærlighetsforholdet ble sønnen Holger Rosenkrantz som i ung alder gikk i hollandsk krigstjeneste under Trettiårskrigen og ble tatt til fange. I 1627 ble han frikjøpt av moren og han slo seg ned i Odense med sin hollandske hustru, men han døde da sønnen Ludvig bare var seks år gammel.<br> | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Baroniet Rosendal bestod av setegårdene Mel, Seim og Hatteberg i Kvinnherad foruten flere hundre gårder og kirkene i området. Baronen ansatte en sorenbirkeskriver og en overbirkedommer som utøvde tiltale og domsmyndighet over baroniets bønder, men de skulle dømmes etter rikets lov. Videre hadde baronen tilsatt en birkefogd, som i tillegg til å være godsforvalter, krevde inn skattene fra baroniets bønder og som utøvde politimyndighet over dem. På Rosendal var det en særskilt arrest og ved hovedkirken stod trehesten (strafferedskap) til advarsel for gjenstridige bønder. Baronen utnevnte også prestene til kirkene i baroniet. Også økonomisk og forsyningsmessig var Rosendal neste et rike for seg selv. Ved selve slottet var det ikke noe gårdsbruk, men leilendinger og forpaktere betalte med alle typer naturalytelser, ikke bare varer som mat, skinn, talg og tran til belysning, klær og dun, men også vedhogst, kjøring og skyss.<br> | Baroniet Rosendal bestod av setegårdene Mel, Seim og Hatteberg i Kvinnherad foruten flere hundre gårder og kirkene i området. Baronen ansatte en sorenbirkeskriver og en overbirkedommer som utøvde tiltale og domsmyndighet over baroniets bønder, men de skulle dømmes etter rikets lov. Videre hadde baronen tilsatt en birkefogd, som i tillegg til å være godsforvalter, krevde inn skattene fra baroniets bønder og som utøvde politimyndighet over dem. På Rosendal var det en særskilt arrest og ved hovedkirken stod trehesten (strafferedskap) til advarsel for gjenstridige bønder. Baronen utnevnte også prestene til kirkene i baroniet. Også økonomisk og forsyningsmessig var Rosendal neste et rike for seg selv. Ved selve slottet var det ikke noe gårdsbruk, men leilendinger og forpaktere betalte med alle typer naturalytelser, ikke bare varer som mat, skinn, talg og tran til belysning, klær og dun, men også vedhogst, kjøring og skyss.<br> | ||
== Baronene Rosenkrantz == | == Baronene Rosenkrantz == | ||
I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen. | I årene før Ludvig Rosenkrantz fikk barontittelen og fikk Rosendal opphøyd til baroni avanserte han i sin embetskarriere. I 1671 ble han utnevnt til visegeneralkrigskommissær i Norge og 1673 til generalkrigskommissær i landet. Det samme året ble han også utnevnt til assessor i Overhoffretten, som var Norges høyeste domstol. I 1675 ble han utnevnt til amtmann over Stavanger amt og i 1680 til stiftamtmann der. I 1680 erstattet Kristiansand Stavanger som stiftsby, og meget motvillig slo Rosenkrantz seg ned der. I 1685 fikk han Lister og Mandal amt istedenfor Stavanger amt. Rosenkrantz´ korrekte embetsførsel og lojalitet til kongehuset ble belønnet. I 1679 ble han geheimeråd (medlem av kongens råd), og i 1684 fikk han Dannebrogordenen.<br> | ||
Ludvig Rosenkrantz eide også mye jordegods utenom baroniet, blant annet den adelige setegården Hovland, som var en arv fra hans svigerfar Axel Mowat. I 1679 giftet Rosenkrantz seg på nytt igjen med dronning Charlotte Amalies kammerjomfru, senere hoffmesterinne Clara Catharina von Stockhausen (død 1689). Hun var datter av Hans Friderich von Stockhausen til Frentelburg og Anna von der Lippe. Som amtmann fikk Ludvig Rosenkrantz ikke mye tid til å oppholde seg på Rosendal, han var der bare i kortere perioder, og 23.august 1675 døde han på sin post i Kristiansand. | |||