Baroniet Rosendal: Forskjell mellom sideversjoner

I ekteskapet med Karen Mowat hadde Ludvig Rosenkrantz fem sønner og fire døtre. Fire av sønnene vokste opp. Ekteskapet med Clara Catharina von Stockhausen ser ut til å ha vært barnløst. Den eldste av Rosenkrantz´ sønner, Holger Rosenkrantz, arvet baroniet. Likesom sin far, farfar og oldefar gikk han i utenlandsk krigstjeneste, noe som var vanlig for unge adelsmenn på denne tiden. Holger Rosenkrantz gikk i den tyske keiserens tjeneste og kjempet mot tyrkerne under deres fremrykning mot Wien i 1683 og senere mot Ludvig 14.s Frankrike. Han døde i 1689 av skadene han pådro seg under beleiringen av Metz i Frankrike året før. Også Holgers to yngre brødre Frederik og Christian gikk i den tyske keiserens tjeneste. Det var bror nummer 2, Frederik, som skulle ha arvet baroniet, men han døde i fransk krigsfangenskap i 1689. Det ble derfor den tredje broren, Christian Rosenkrantz som arvet baroniet, men han døde allerede i 1691. Dermed tilfalt baroniet den yngste broren i rekken Axel Rosenkrantz (1670-1723).  Det samme året som han ble baron, i 1691, betalte han lensavgiften til kongen med en fullt oppsalet ridehest.<br>

Axel Rosenkrantz vokste delvis opp i Kristiansand, hvor faren var stiftamtmann. Han fikk en solid utdannelse, men i motsetning til sine tre eldre brødre ble han ikke offiser. En årsak til dette var at han hadde flere handikap, han beskrives som pukkelrygget med klumpfot. I tillegg til baroniet Rosendal eide Axel Rosenkrantz setegården Ask ved Bergen. Setegården Hovland, som hadde tilhørt hans morfar Axel Mowat, var blitt utlagt til hans fars kreditorer, men i 1693 fikk han rett til å løse inn gården med fulle adelige rettigheter. Axel Rosenkrantz gjorde en kortere karriere som embetsmann. Fra 1696 var han amtmann over Bergenhus amt, men allerede i 1703 forlot han dette embetet. Axel Rosenkrantz kom deretter til å konsentrere seg om driften av sine gods. Han hadde imidlertid som lensbaron rettigheter som amtmann innenfor baroniet, noe han visste å benytte seg av. Axel Rosenkrantz var hard og streng mot leilendingene sine, og han hevdet sin rang som baron med strenghet. Han benyttet gjerne rettsvesenet for å få sin vilje igjennom. Dette har gitt ham et dårlig ettermæle, og han fikk det lite flatterende navnet "baron Klump", som var en hentydning til hans klumpfot. Axel Rosenkrantz var imidlertid, i motsetning til sin far, en god økonom som betalte farens gjeld og utvidet godset. Axel Rosenkrantz kom til å etterlate seg en stor formue.<br>

== Baroniet går over til kongen og blir solgt ==

Frederik 4. satt ikke lenge som eier av Rosendal, allerede i 1725 solgte kongen Rosendal til Norges stattholder Ditlev Vibe (1670-1731) for