Basarene (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Basarene (Oslo)|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]],  og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].
'''[[Basarene (Oslo)|Basarene]]''', også kalt '''Stortorgets basar''', ligger ved [[Oslo domkirke]], hovedsakelig mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]],  og ble oppført i årene [[1840]]–[[1859]] i upusset tegl i [[Historisme (arkitektur)|nyromantisk]] stil, [[arkitekt]] var [[Christian Heinrich Grosch]].


Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på [[1800–tallet]] kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.
Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på 1800-tallet kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med tilsammen mer enn 50 boder.


I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.
I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] satt opp i årene [[1854]]–[[1856]] som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.


I [[1870-årene]] viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.
I 1870-årene viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men dette kom på [[Youngstorget|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.


I [[1898]] tok ''Børs- og handelskomiteen i Kristiania'' opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende [[Oslo Børs]] fra [[1828]], som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt [[Herman Major Backer]] fremla i [[1901]] planer for et nybygg i [[nyrenessanse]]-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om rivning eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt.  
I [[1898]] tok ''Børs- og handelskomiteen i Kristiania'' opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende [[Oslo Børs]] fra [[1828]], som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt [[Herman Major Backer]] fremla i [[1901]] planer for et nybygg i [[nyrenessanse]]-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om rivning eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt.  
Linje 14: Linje 14:
Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.
Etter krigen ble rivningsvedtaket opphevet i [[1949]] og i [[1960]] startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivningsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.


Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på [[1700-tallet]] gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarhallene.
Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to rister som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, ikke kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned og helt fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 25: Linje 25:


{{artikkelkoord|59.91218|N|10.74774|Ø}}
{{artikkelkoord|59.91218|N|10.74774|Ø}}
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 32: Linje 31:
[[Kategori:Karl Johans gate]]
[[Kategori:Karl Johans gate]]
[[Kategori:Romansk stil]]
[[Kategori:Romansk stil]]
{{bm}}