Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke til Brudevold
(→Kilder) |
(lenke til Brudevold) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Frølich døde i [[1916]]. Åsene rundt kruttverket grodde til. [[Frelsesarmeen]] og andre foreninger sluttet å bruke området rundt Gulås og bautaen som mål for sine sommerutflukter. Jernbanen kom med dobbelspor, og arbeidet med å legge den om via [[Hauketo]] uten bro ble satt i gang. Som følge av dette ble Ljabruveien lagt om og plassert der den ligger nå. Hvis Gulås er barneparkåsen, har disse begivenheter lagt alt til rette for at bautaen fra da av skulle forsvinne i taus skog og glemsel. Dette skjedde imidlertid ikke. Den ble i stedet flyttet. Hvis Gulåsen derimot er åsen på østsiden av Frølichs hus har bautaen stått i veien for jernbane- og veitrase, og er flyttet av den grunn. | Frølich døde i [[1916]]. Åsene rundt kruttverket grodde til. [[Frelsesarmeen]] og andre foreninger sluttet å bruke området rundt Gulås og bautaen som mål for sine sommerutflukter. Jernbanen kom med dobbelspor, og arbeidet med å legge den om via [[Hauketo]] uten bro ble satt i gang. Som følge av dette ble Ljabruveien lagt om og plassert der den ligger nå. Hvis Gulås er barneparkåsen, har disse begivenheter lagt alt til rette for at bautaen fra da av skulle forsvinne i taus skog og glemsel. Dette skjedde imidlertid ikke. Den ble i stedet flyttet. Hvis Gulåsen derimot er åsen på østsiden av Frølichs hus har bautaen stått i veien for jernbane- og veitrase, og er flyttet av den grunn. | ||
Dens nye oppstillingsstedet for bautaen ble på muren på høyre side av gårdsplassen til datterens nye hus i Herregårdsveien 2. Der har den stått mer eller mindre upåaktet til dette huset ble revet for noen år siden for å gi plass til de nye terrassehusene. Bautasteinen har således ikke noe med den gamle jernbanebroen å gjøre, med mindre en av steinhuggerne som arbeidet på broen fra 1877 til 1879 har vært leiet av Frølich til å utføre arbeidet med bautasteinen sommeren 1880. Under alle omstendigheter er vi entreprenørfirmaet T. Brudevold stor takk skyldig for at det, med overlegg eller vanvare, har tatt vare på dette vårt nasjonalmonument, et av landets første. | Dens nye oppstillingsstedet for bautaen ble på muren på høyre side av gårdsplassen til datterens nye hus i Herregårdsveien 2. Der har den stått mer eller mindre upåaktet til dette huset ble revet for noen år siden for å gi plass til de nye terrassehusene. Bautasteinen har således ikke noe med den gamle jernbanebroen å gjøre, med mindre en av steinhuggerne som arbeidet på broen fra 1877 til 1879 har vært leiet av Frølich til å utføre arbeidet med bautasteinen sommeren 1880. Under alle omstendigheter er vi entreprenørfirmaet [[Trygve Brudevold|T. Brudevold]] stor takk skyldig for at det, med overlegg eller vanvare, har tatt vare på dette vårt nasjonalmonument, et av landets første. | ||
Harald Frølichs far, Fritz Heinrich Frølich, reiste også en bauta av nasjonal karakter. I 1864, 50 år etter 1814, fikk han laget en bauta med inskripsjonen "17de mai 1814". Denne sto på en løkke ved Lovisenberg, men ble i 1905 flyttet til [[Frognerseteren]], hvor den fortsatt står. | Harald Frølichs far, Fritz Heinrich Frølich, reiste også en bauta av nasjonal karakter. I 1864, 50 år etter 1814, fikk han laget en bauta med inskripsjonen "17de mai 1814". Denne sto på en løkke ved Lovisenberg, men ble i 1905 flyttet til [[Frognerseteren]], hvor den fortsatt står. | ||