Bekkelaget (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  25. okt. 2017
m
Ingen redigeringsforklaring
m (→‎Navnet: korr)
Linje 9: Linje 9:
Det er enighet mellom [[Oluf Rygh]] og [[Gustav Indrebø]] om at ''-lag'' betyr 'fiskested'.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21025%404768=on Bækkelaget lille] i [[Norske Gaardnavne]], b. 2 s. 115 samt Indrebø 1929: 11.</ref> Verken Rygh eller Indrebø nevner førsteleddet, høyst sannsynlig fordi begge mente at ''bekke-'' rett og slett betyr 'bekk' - hadde de ment noe annet kunne vi forvente at det sto en annen teori, eller at det sto noe om usikkert opphav, slik vi finner det andre steder i deres verk.
Det er enighet mellom [[Oluf Rygh]] og [[Gustav Indrebø]] om at ''-lag'' betyr 'fiskested'.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS21025%404768=on Bækkelaget lille] i [[Norske Gaardnavne]], b. 2 s. 115 samt Indrebø 1929: 11.</ref> Verken Rygh eller Indrebø nevner førsteleddet, høyst sannsynlig fordi begge mente at ''bekke-'' rett og slett betyr 'bekk' - hadde de ment noe annet kunne vi forvente at det sto en annen teori, eller at det sto noe om usikkert opphav, slik vi finner det andre steder i deres verk.


Det finnes en alternativ teori, nemlig at det opprinnelig var Bakkelaget. I den forbindelse nevnes en «Kjell på Bakken».<ref>Jf. [https://forum.arkivverket.no/topic/214334-hva-betyr-navnet-bekkelaget/?tab=comments#comment-1816319 Hva betyr navnet Bekkelaget] på Digitalarkivets forum; jf. [[Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene]].</ref> Vi finner Kjell i [[Oslo domkapitel]]s protokoller. I en innføring fra 1613 står følgende: «Dominica post Trinitatis [1613] bleff Beckelagenn bevilgett Kield paa Baggenn, att handt der aff aarligenn skulle giffue ij daler, dogh capittell sigh forbehollenn fiskerett».<ref>Kolsrud 1914: 98.</ref> Oversatt til moderne språk betyr dette at Den 6. juni 1613 fikk Kjell på Bakken mot en årlig avgift på 2 daler bruke en plass på Bekkelaget, men domkapitlet forbeholdt seg retten til å fiske der. Kjell er nevnt igjen i 1616: «Denne dag gaffue vi v. her stattholler til kiende om den platz ved Beckelaugitt, huilchen capitel haffuer vnt Kiell paa Backen at rydde paa, ephterdj det kommer capitel till, som aff baade ødegaarder, oc øer omkring liggende, saauellsom den forseglede jordebok er at forfare, oc huorlunde han forgangen sommer derfore er bleffeun tribulerit, fengslet oc plutzlige affuist aff de dannemend borgemester oc raad, dog ephter en part aff borgeschabit (som slippe deris heste, fæ oc suin der vd og icke paa deris rette nymarck) deris beretning. Statholleren bad vi schulle vere for Kiels himmell, indtill ved loulige proceß beuisis at det hører byen til.»<ref>Kolsrud 1949: 165.</ref> Kort oppsummert hadde Kjell blitt stilt for retten, fenglsa og kasta ut av borgermesteren og byens råd, etter at noen fra borgerskapet hadde latt sine dyr beite på hans mark. [[Stattholder]]en mente at Kjells hjemmel måtte respekteres inntil det var avgjort om eiendommen var del av [[Oslos bymark|bymarka]] eller ikke. Vi ser altså at Kjell må være en virkelig person, og at plassen han bodde på omtales som Baggen eller Backen. Samtidig er stedsnavnet begge steder oppgitt med ''becke-''. Det virker altså ikke som om man i 1613 og 1616 har sett noen direkte sammenheng mellom plassnavnet Bakken og områdenavnet Bekkelaget - i så fall kunne vi forventet noe slikt som ''Backelagenn'' og ''Backelaugitt'' i stedet.
Det finnes en alternativ teori, nemlig at det opprinnelig var Bakkelaget. I den forbindelse nevnes en «Kjell på Bakken».<ref>Jf. [https://forum.arkivverket.no/topic/214334-hva-betyr-navnet-bekkelaget/?tab=comments#comment-1816319 Hva betyr navnet Bekkelaget] på Digitalarkivets forum; jf. [[Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene]].</ref> Vi finner Kjell i [[Oslo domkapitel]]s protokoller. I en innføring fra 1613 står følgende: «Dominica post Trinitatis [1613] bleff Beckelagenn bevilgett Kield paa Baggenn, att handt der aff aarligenn skulle giffue ij daler, dogh capittell sigh forbehollenn fiskerett».<ref>Kolsrud 1914: 98.</ref> Oversatt til moderne språk betyr dette at den 6. juni 1613 fikk Kjell på Bakken mot en årlig avgift på 2 daler bruke en plass på Bekkelaget, men domkapitlet forbeholdt seg retten til å fiske der. Kjell er nevnt igjen i 1616: «Denne dag gaffue vi v. her stattholler til kiende om den platz ved Beckelaugitt, huilchen capitel haffuer vnt Kiell paa Backen at rydde paa, ephterdj det kommer capitel till, som aff baade ødegaarder, oc øer omkring liggende, saauellsom den forseglede jordebok er at forfare, oc huorlunde han forgangen sommer derfore er bleffeun tribulerit, fengslet oc plutzlige affuist aff de dannemend borgemester oc raad, dog ephter en part aff borgeschabit (som slippe deris heste, fæ oc suin der vd og icke paa deris rette nymarck) deris beretning. Statholleren bad vi schulle vere for Kiels himmell, indtill ved loulige proceß beuisis at det hører byen til.»<ref>Kolsrud 1949: 165.</ref> Kort oppsummert hadde Kjell blitt stilt for retten, fenglsa og kasta ut av borgermesteren og byens råd, etter at noen fra borgerskapet hadde latt sine dyr beite på hans mark. [[Stattholder]]en mente at Kjells hjemmel måtte respekteres inntil det var avgjort om eiendommen var del av [[Oslos bymark|bymarka]] eller ikke. Vi ser altså at Kjell må være en virkelig person, og at plassen han bodde på omtales som Baggen eller Backen. Samtidig er stedsnavnet begge steder oppgitt med ''becke-''. Det virker altså ikke som om man i 1613 og 1616 har sett noen direkte sammenheng mellom plassnavnet Bakken og områdenavnet Bekkelaget - i så fall kunne vi forventet noe slikt som ''Backelagenn'' og ''Backelaugitt'' i stedet.


Bakken er et svært vanlig plass- og bruksnavn, ofte i kombinasjon med annet navn. Vi kan derfor på ingen måte utelukke at det var en plass på Bekkelaget som het Bakken, uten at det ene navnet kommer av det andre. Det finnes ikke noen fasit for tyding av dette stedsnavnet, men vi kan ut fra det ovenstående konstatere følgende:
Bakken er et svært vanlig plass- og bruksnavn, ofte i kombinasjon med annet navn. Vi kan derfor på ingen måte utelukke at det var en plass på Bekkelaget som het Bakken, uten at det ene navnet kommer av det andre. Det finnes ikke noen fasit for tyding av dette stedsnavnet, men vi kan ut fra det ovenstående konstatere følgende: