Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke
(koordinater) |
(lenke) |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Raset stengte de to viktigste trafikkårene sørover fra Oslo på østsida av fjorden, Mosseveien og [[Østfoldbanen]]. Man måtte bruke småveiene over Ekeberg for å komme fram. Den første ruta var [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] - [[Solveien (Oslo)|Solveien]] - [[Furubråtveien (Oslo)|Furubråtveien]] - Mosseveien. Kongsveien ble etterhvert enveiskjørt fordi den var smal og glatt, og fordi det da raset gikk pågikk veiarbeid der. Den ble dermed «utover-Mosseveien», mens «innover-Mosseveien» ble ruta Mossveien - Furubråtveien - Solveien - [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] - [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveien]] - [[Konows gate]] - [[Dyvekes bru]]. Med 7000 til 8000 biler i døgnet ble belastninga stor på småveien, og det ble en påkjenning for de som bodde langs veien. Det ble innført fullt stoppforbud langs traséen, og foreldre i området måtte følge barna til skolen på grunn av den store trafikken. Nede på Bekkelaget måtte man ta seg fram til fots fram til Bekkelaget stasjon, der Malmøybussen hadde midlertidig endestasjon. | Raset stengte de to viktigste trafikkårene sørover fra Oslo på østsida av fjorden, Mosseveien og [[Østfoldbanen]]. Man måtte bruke småveiene over Ekeberg for å komme fram. Den første ruta var [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] - [[Solveien (Oslo)|Solveien]] - [[Furubråtveien (Oslo)|Furubråtveien]] - Mosseveien. Kongsveien ble etterhvert enveiskjørt fordi den var smal og glatt, og fordi det da raset gikk pågikk veiarbeid der. Den ble dermed «utover-Mosseveien», mens «innover-Mosseveien» ble ruta Mossveien - Furubråtveien - Solveien - [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] - [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveien]] - [[Konows gate]] - [[Dyvekes bru]]. Med 7000 til 8000 biler i døgnet ble belastninga stor på småveien, og det ble en påkjenning for de som bodde langs veien. Det ble innført fullt stoppforbud langs traséen, og foreldre i området måtte følge barna til skolen på grunn av den store trafikken. Nede på Bekkelaget måtte man ta seg fram til fots fram til Bekkelaget stasjon, der Malmøybussen hadde midlertidig endestasjon. | ||
NSB kjørte på rasdagen lokaltogene fram til [[Ljan stasjon]], og brukte så busser til og fra Oslo Ø. Dagen etter gikk de over til å bruke [[Hauketo stasjon]] til omstigning til busser, og kjørte så videre til Ljan hvor det var skiftespor slik at togene kunne snu. De plukka så opp nye passasjerer på Hauketo og kjørte sørover. Tog fra lenger ut på Østfoldbanen ble kjørt til [[Ski stasjon|Ski]] eller Ljan stasjon, hvor man gikk over til buss. Fjerntogene til utlandet ble også betjent fra Ljan stasjon først, og fra dagen etter raset ble de kjørt over linja til Charlottenberg med endra rutetider. Godstrafikken var noe av det vanskeligste å avvikle, og man satte en rekke vektbegrensninger inntil skadene var utbedra. | NSB kjørte på rasdagen lokaltogene fram til [[Ljan stasjon]], og brukte så busser til og fra Oslo Ø. Dagen etter gikk de over til å bruke [[Hauketo stasjon]] til omstigning til busser, og kjørte så videre til Ljan hvor det var skiftespor slik at togene kunne snu. De plukka så opp nye passasjerer på Hauketo og kjørte sørover. Tog fra lenger ut på Østfoldbanen ble kjørt til [[Ski stasjon|Ski]] eller Ljan stasjon, hvor man gikk over til buss. Fjerntogene til utlandet ble også betjent fra Ljan stasjon først, og fra dagen etter raset ble de kjørt over linja til [[Charlottenberg]] med endra rutetider. Godstrafikken var noe av det vanskeligste å avvikle, og man satte en rekke vektbegrensninger inntil skadene var utbedra. | ||
==Utbedringer på skadestedet== | ==Utbedringer på skadestedet== | ||