291 440
redigeringer
Beleiringen av Fredriksten 1718 (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 11:27
, 17. aug. 2020koord
Ingen redigeringsforklaring |
(koord) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)|Göteborgs kunstmuseum}} | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. Felttoget i 1718 var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]]. | Etter det mislykkede angrepet på [[Norge]] i [[1716]] trakk [[Karl XII]] seg tilbake til [[Sverige]], men han hadde ikke gitt opp tanken på å erobre [[Norge]]. I [[1718]] var han klar for et nytt angrep, men han hadde lært mye av angrepet i [[1716]]. [[Det andre Norgesfelttoget|Felttoget i 1718]] var derfor vesentlig bedre planlagt. Denne gang skulle det angripes med en betydelig større styrke, og forsyningsapparatet skulle bygges opp fra bunnen. Utover høsten 1718 kom det stadig meldinger om at svenskene forberedte et nytt felttog, og i begynnelsen av september kom det melding om at svenskene hadde rykket inn i [[Trøndelag]]. | ||
==Styrkene== | ==Styrkene== | ||
Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i Dalsland og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]]. | Den svenske angrepsstyrken mot [[Østlandet]] besto av ca 13 300 kavalerister med 11 500 hester, 20 700 infanterister og 630 artillerister, til sammen nærmere 35 000 mann. De ble samlet i to større korps, ett ved Vestra Ed i [[Dalsland]] og ett ved [[Strømstad]] i nordre [[Bohuslän]], i tillegg var det samlet en mindre gruppe på ca 5000 mann ved Eda skanse i [[Värmland]]. | ||
De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Barthold Nicolai von Landsberg|Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] i [[1716]]. | De norske styrkene i Sør-Norge var delt i to korps, hver på ca 5000 mann. Det ene av disse lå stasjonert i søndre del av [[Østfold]]. På [[Fredriksten festning]] var det ca 1380 stridende soldater, både norske og danske. Av disse var 200 på [[Overberget fort|Overberget]], 30 på hver av [[Stortårnet]] og [[Gyldenløve fort]], og 300 mann lå i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]]. Festningen var i god stand og hadde tilstrekkelig med forsyninger for en langvarig beleiring. Kommandant var oberst [[Barthold Nicolai von Landsberg|Landsberg]], som hadde sloss mot [[Karl XII]] under angrepet mot [[Borgerskansen ved Fredriksten festning|Borgerskansen]] i [[1716]]. | ||
==Angrepet== | ==Angrepet== | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
Etter at [[Gyldenløve]] var falt startet svenskene å grave løpegraver mot hovedfestningen, strengt etter reglene for hvordan en festning skal erobres. Hver natt kom løpegravene nærmere festningen, og hver natt ble mange svensker drept eller såret av den norske beskytningen. Samtidig beskjøt de svenske kanonene festningen så godt de kunne. | Etter at [[Gyldenløve]] var falt startet svenskene å grave løpegraver mot hovedfestningen, strengt etter reglene for hvordan en festning skal erobres. Hver natt kom løpegravene nærmere festningen, og hver natt ble mange svensker drept eller såret av den norske beskytningen. Samtidig beskjøt de svenske kanonene festningen så godt de kunne. | ||
==Kongens død== | ==Kongens død== | ||
{{Thumb|Kulknappen.jpg|''[[Kulknappen]]'' fra [[1924]]}} | |||
: ''Utdypende artikkel: [[Karl XIIs død]]'' | |||
Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død. | Den 11. desember om kvelden var kongen selv fremme i løpegravene for å se til arbeidet, og for å se etter tegn på motangrep fra festningen. Han hadde løftet seg opp og lå med overkroppen over skansekurvene, da han mellom klokken 9 og 10 om kvelden plutselig sank sammen, skutt tvers gjennom hodet, og var død. | ||
[[Fredrik av | |||
Prins [[Fredrik I av Sverige|Fredrik av Hessen]] , som var øverstkommanderende for hæren, bestemte straks at felttoget skulle avsluttes, og allerede et par dager senere var svenskene ute av landet. | |||
På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann. | På festningen var 9 mann drept, 10 mann såret og 22 døde av sykdom. Svenskenes tap er anslått til 800 – 900 mann. | ||
Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri. | Etter ganske kort tid startet det å gå rykter om at kongen var myrdet av en av sine egne, og ikke hadde dødd av en norsk kule. Denne diskusjonen har fortsatt helt frem til våre dager, og det er trolig ingen som noen gang vil finne et endelig resultat på denne diskusjonen. Når vi tenker på alle de farer kongen utsatte seg for, og alle de ganger han var såret i strid, er det vel ikke unaturlig å tro at hans hell til sist ville ta slutt. Men helt sikker blir vi nok aldri. | ||
| Linje 24: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Store nordiske krig ]] | [[Kategori:Store nordiske krig ]] | ||
[[Kategori:1718]] | [[Kategori:1718]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.1194778|N|11.3968|Ø}} | |||