Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(koord) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tønne Huitfeldt minnesmerke Halden.JPG|På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660.|Stig Rune Pedersen|2013}} | <onlyinclude>{{thumb|Tønne Huitfeldt minnesmerke Halden.JPG|På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660.|Stig Rune Pedersen|2013}}</onlyinclude> | ||
'''[[Beleiringen av Halden 1660]]''' var det siste forsøket på å ta Halden under [[Bjelkefeiden]]. Hendelsene fant sted i og ved [[Halden]] i januar og februar [[1660]]. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. [[Harald Stake]] og [[Gustav Horn]] var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[beleiring|beleiret]] festningen i stedet.</onlyinclude> | {{thumb|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22de februar 1660''.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Beleiringen av Halden 1660]]''' var det siste forsøket på å ta Halden under [[Bjelkefeiden]]. Hendelsene fant sted i og ved [[Halden]] i januar og februar [[1660]]. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. [[Harald Stake]] og [[Gustav Horn]] var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[beleiring|beleiret]] festningen i stedet.</onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Beleiringen skulle vare i seks uker, med [[Tønne Huitfeldt]] som kommandant på [[Creetzensten]].</onlyinclude> Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på [[Risumberget]] og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble [[Rolandskansen]] tatt. Først ved [[Braadlandskansen]] stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta [[skanse]]n. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp. | <onlyinclude>Beleiringen skulle vare i seks uker, med [[Tønne Huitfeldt]] som kommandant på [[Creetzensten]].</onlyinclude> Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på [[Risumberget]] og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble [[Rolandskansen]] tatt. Først ved [[Braadlandskansen]] stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta [[skanse]]n. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp. | ||