942
redigeringer
As-arne [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenker) |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Tilgangen på kluter ble etter hvert et stort problem og man lette etter nye råstoffkilder som kunne benyttes til papirproduksjon. I [[1840-årene]] fant man en metode for å utvinne trefibre av trevirke. Brukt sammen med klutemasse ga dette brukbart papir. På verdensutstillingen i Paris i [[1855]] ble det vist et komplett tresliperi, og dette ga grunnlaget for moderne papirindustri. | Tilgangen på kluter ble etter hvert et stort problem og man lette etter nye råstoffkilder som kunne benyttes til papirproduksjon. I [[1840-årene]] fant man en metode for å utvinne trefibre av trevirke. Brukt sammen med klutemasse ga dette brukbart papir. På verdensutstillingen i Paris i [[1855]] ble det vist et komplett tresliperi, og dette ga grunnlaget for moderne papirindustri. | ||
Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i [[1858]] sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I [[1865]] bygde [[Jørgen Henrik Meinich]] et tresliperi i [[Nydalen]] lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til [[1890]] og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra [[Østfold]] og [[Telemark]]. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i [[1858]] og en annen i [[1870]]. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og var laget av nabobedriften Myrens verksted. I [[1875]] fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra [[1880-årene]] produserte fabrikken kun avispapir. | Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i [[1858]] sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I [[1865]] bygde [[Jørgen Henrik Meinich]] et tresliperi i [[Nydalen]] lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til [[1890]] og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra [[Østfold]] og [[Telemark]]. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i [[1858]] og en annen i [[1870]]. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og var laget av nabobedriften [[Myrens verksted]]. I [[1875]] fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra [[1880-årene]] produserte fabrikken kun avispapir. | ||
I [[1889]] gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp [[Bøhnsdalen Fabrikker]] ved [[Eidsvoll]] og de kjøpte i [[1893]] også opp [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos Tæsliberi]] på [[Modum kommune|Modum]] og dannet selskapet [[Embretsfos Fabrikker|Akerselven-Embretsfos]] A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i [[1898]]. | I [[1889]] gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp [[Bøhnsdalen Fabrikker]] ved [[Eidsvoll]] og de kjøpte i [[1893]] også opp [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos Tæsliberi]] på [[Modum kommune|Modum]] og dannet selskapet [[Embretsfos Fabrikker|Akerselven-Embretsfos]] A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i [[1898]]. | ||
Linje 27: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Industri i Oslo]] | |||
[[Kategori:Akerselva]] | [[Kategori:Akerselva]] | ||
[[kategori:Treforedlingsbedrifter]] | [[kategori:Treforedlingsbedrifter]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1685]] | [[kategori:Etableringer i 1685]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1898]] | [[Kategori:Opphør i 1898]] |
redigeringer