942
redigeringer
m
Bilde, Glads Mølle
As-arne [] (samtale | bidrag) m (ISBN, kilder) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Bilde, Glads Mølle) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bentse Brug]]''' var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom [[Bjølsenfossen]] og [[Bentsebrua]], på vestsiden av [[Akerselva]], den gang i [[Aker herred|Aker]] utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen ([[1654]] - [[1734]]) som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i [[1685]] hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med [[Gerhard Treschow]] fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i [[1696]]. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i [[1898]].</onlyinclude> | '''[[Bentse Brug]]''' var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom [[Bjølsenfossen]] og [[Bentsebrua]], på vestsiden av [[Akerselva]], den gang i [[Aker herred|Aker]] utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen ([[1654]] - [[1734]]) som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i [[1685]] hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med [[Gerhard Treschow]] fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i [[1696]]. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i [[1898]].</onlyinclude> | ||
Både driften og samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk dårlig. Etter en rettsstrid ble Bentsen tilsidesatt og Treschow fikk nye privilegier for papirproduksjon. Selv om Treschow kalte den nye bedriften for Øvre Papirmølle, het den på folkemunne fortsatt Bentse Brug. Treschow solgte papirmølla i [[1717]]. Siden skiftet den eier flere ganger og alle hadde vanskeligheter med å få til lønnsom produksjon. I [[1736]] fikk Bentse Brug en konkurrent i Nedre Papirmølle som ble anlagt ved den øvre [[Vøienfossen]] på [[Sagene]]. Denne gikk heller ikke særlig godt og de to papirmøllene ble i perioder drevet i felleskap fram mot [[1789]]. ''Nedre Papirmølle'' ble senere også kalt ''Glads Mølle''. Bygningen ligger fortsatt ved fossen og er Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen. | Både driften og samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk dårlig. Etter en rettsstrid ble Bentsen tilsidesatt og Treschow fikk nye privilegier for papirproduksjon. Selv om Treschow kalte den nye bedriften for Øvre Papirmølle, het den på folkemunne fortsatt Bentse Brug. Treschow solgte papirmølla i [[1717]]. Siden skiftet den eier flere ganger og alle hadde vanskeligheter med å få til lønnsom produksjon. {{thumb|Glads moelle.jpg|Nedre Papirmølle, senere kalt Glads mølle. Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen}}I [[1736]] fikk Bentse Brug en konkurrent i Nedre Papirmølle som ble anlagt ved den øvre [[Vøienfossen]] på [[Sagene]]. Denne gikk heller ikke særlig godt og de to papirmøllene ble i perioder drevet i felleskap fram mot [[1789]]. ''Nedre Papirmølle'' ble senere også kalt ''Glads Mølle''. Bygningen ligger fortsatt ved fossen og er Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen. | ||
I [[1807]] ble det i tilknytning til Bentse Brug også bygd ei papirmølle på østsiden av Akerselva. Råstoffet var cellulosefibre fra bomull og lin som man fikk fra «kluter» (tøyfiller). Senere benyttet også bedriften rughalm som råstoff i tillegg til kluter. Møllene gikk gjennom store forandringer i [[1820-årene]] og i [[1838]] anskaffet bedriften seg landets første papirmaskin. Papirmassen ble formet og tørket til ark i spesielle papirformer og produksjonen ble mer effektiv. | I [[1807]] ble det i tilknytning til Bentse Brug også bygd ei papirmølle på østsiden av Akerselva. Råstoffet var cellulosefibre fra bomull og lin som man fikk fra «kluter» (tøyfiller). Senere benyttet også bedriften rughalm som råstoff i tillegg til kluter. Møllene gikk gjennom store forandringer i [[1820-årene]] og i [[1838]] anskaffet bedriften seg landets første papirmaskin. Papirmassen ble formet og tørket til ark i spesielle papirformer og produksjonen ble mer effektiv. | ||