Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenking av oppslagsord, staving, ref
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Skrivefeil) |
m (lenking av oppslagsord, staving, ref) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bentse Brug''' var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom [[Bjølsenfossen]] og [[Bentsebrua]], på vestsiden av [[Akerselva]], den gang i [[Aker herred|Aker]] utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen ([[1654]] - [[1734]]) som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i [[1685]] hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med [[Gerhard Treschow]] fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i [[1696]]. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i [[1898]]. | <onlyinclude>'''[[Bentse Brug]]''' var opprinnelig navnet på ei kornmølle som lå mellom [[Bjølsenfossen]] og [[Bentsebrua]], på vestsiden av [[Akerselva]], den gang i [[Aker herred|Aker]] utenfor Kristiania. Mølla var eid og drevet av Ole Bentsen ([[1654]] - [[1734]]) som i tillegg drev kjøpmannshandel, skipsrederi og trelasteksport. Han fikk ideen til papirproduksjon etter ei reise til Nederland, og i [[1685]] hadde han skaffet seg eneprivilegium i 15 år på å drive papirmølle i Norge. Sammen med [[Gerhard Treschow]] fikk Bentsen papirmølla reist, og mølla kom i drift i [[1696]]. Den var den første av sitt slag i Norge. Bedriften eksporterte papir til Danmark og England og skulle vise seg å bli en pionerbedrift for norsk papirindustri på flere måter, helt fram til nedleggelsen i [[1898]].</onlyinclude> | ||
Både driften og samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk dårlig. Etter en rettsstrid ble Bentsen tilsidesatt og Treschow fikk nye privilegier for papirproduksjon. Selv om Treschow kalte den nye bedriften for Øvre Papirmølle, het den på folkemunne fortsatt Bentse Brug. Treschow solgte papirmølla i [[1717]]. Siden skiftet den eier flere ganger og alle hadde vanskeligheter med å få til lønnsom produksjon. I [[1736]] fikk Bentse Brug en konkurrent i Nedre Papirmølle som ble anlagt ved den øvre [[Vøienfossen]] på Sagene. Denne gikk heller ikke særlig godt og de to papirmøllene ble i perioder drevet i felleskap fram mot [[1789]]. ''Nedre Papirmølle'' ble senere også kalt ''Glads Mølle''. Bygningen ligger fortsatt ved fossen og er Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen. | Både driften og samarbeidet mellom Bentsen og Treschow gikk dårlig. Etter en rettsstrid ble Bentsen tilsidesatt og Treschow fikk nye privilegier for papirproduksjon. Selv om Treschow kalte den nye bedriften for Øvre Papirmølle, het den på folkemunne fortsatt Bentse Brug. Treschow solgte papirmølla i [[1717]]. Siden skiftet den eier flere ganger og alle hadde vanskeligheter med å få til lønnsom produksjon. I [[1736]] fikk Bentse Brug en konkurrent i Nedre Papirmølle som ble anlagt ved den øvre [[Vøienfossen]] på Sagene. Denne gikk heller ikke særlig godt og de to papirmøllene ble i perioder drevet i felleskap fram mot [[1789]]. ''Nedre Papirmølle'' ble senere også kalt ''Glads Mølle''. Bygningen ligger fortsatt ved fossen og er Akerselvas eldste bevarte fabrikkbygning og også den eneste fredete industribygningen. | ||
I [[1807]] ble det i tilknytning til | I [[1807]] ble det i tilknytning til Bentse Brug også bygd ei papirmølle på østsiden av Akerselva. Råstoffet var cellulosefibre fra bomull og lin som man fikk fra «kluter» (tøyfiller). Senere benyttet også bedriften rughalm som råstoff i tillegg til kluter. Møllene gikk gjennom store forandringer i [[1820-årene]] og i [[1838]] anskaffet bedriften seg landets første papirmaskin. Papirmassen ble formet og tørket til ark i spesielle papirformer og produksjonen ble mer effektiv. | ||
I [[1851]] fikk Bentse Brug nok en gang nye eiere. Disse rev de gamle trebygningene på vestre side av elva og oppførte en moderne papirfabrikk. Driften gikk både dag og natt, og fabrikken sysselsatte 100 arbeidere. Produksjonen var 100 000 ark skrivepapir i døgnet. | I [[1851]] fikk Bentse Brug nok en gang nye eiere. Disse rev de gamle trebygningene på vestre side av elva og oppførte en moderne papirfabrikk. Driften gikk både dag og natt, og fabrikken sysselsatte 100 arbeidere. Produksjonen var 100 000 ark skrivepapir i døgnet. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Tilgangen på kluter ble etter hvert et stort problem og man lette etter nye råstoffkilder som kunne benyttes til papirproduksjon. I [[1840-årene]] fant man en metode for å utvinne trefibre av trevirke. Brukt sammen med klutemasse ga dette brukbart papir. På verdensutstillingen i Paris i [[1855]] ble det vist et komplett tresliperi, og dette ga grunnlaget for moderne papirindustri. | Tilgangen på kluter ble etter hvert et stort problem og man lette etter nye råstoffkilder som kunne benyttes til papirproduksjon. I [[1840-årene]] fant man en metode for å utvinne trefibre av trevirke. Brukt sammen med klutemasse ga dette brukbart papir. På verdensutstillingen i Paris i [[1855]] ble det vist et komplett tresliperi, og dette ga grunnlaget for moderne papirindustri. | ||
Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i [[1858]] sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I [[1865]] bygde [[Jørgen Henrik Meinich]] et tresliperi i [[Nydalen]] lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til [[1890]] og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra [[Østfold]] og [[Telemark]]. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i [[1858]] og en annen i [[1870]]. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og var laget av nabobedriften [[Myrens verksted]]. I [[1875]] fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra [[1880-årene]] produserte fabrikken kun avispapir. | Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i [[1858]] sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I [[1865]] bygde [[Jørgen Henrik Meinich]] et tresliperi i [[Nydalen]] lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til [[1890]] og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra [[Østfold]] og [[Telemark]]. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i [[1858]] og en annen i [[1870]]. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og den var laget av nabobedriften [[Myrens verksted]]. I [[1875]] fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra [[1880-årene]] produserte fabrikken kun avispapir. | ||
I [[1889]] gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp [[Bøhnsdalen Fabrikker]] ved [[Eidsvoll]] og de kjøpte i [[1893]] også opp [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos Tæsliberi]] på [[Modum kommune|Modum]] og dannet selskapet [[Embretsfos Fabrikker|Akerselven-Embretsfos]] A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i [[1898]]. | I [[1889]] gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp [[Bøhnsdalen Fabrikker]] ved [[Eidsvoll]] og de kjøpte i [[1893]] også opp [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos Tæsliberi]] på [[Modum kommune|Modum]] og dannet selskapet [[Embretsfos Fabrikker|Akerselven-Embretsfos]] A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i [[1898]]. | ||
Papirmaskinen som var laget av Myrens verksted ble dessverre ødelagt av en brann i [[1899]], men de andre maskinene ble solgt. Maskinen fra [[1838]], Norges første papirmaskin, ble flyttet til Embretsfos og der ble den brukt som celluloseopptager fram til [[1955]], da celluloseproduksjonen på Embretsfos ble nedlagt. <ref>[http://paperindustryweb.com/norwegian/donkinor.htm]</ref> | Papirmaskinen som var laget av Myrens verksted ble dessverre ødelagt av en brann i [[1899]], men de andre maskinene ble solgt. Maskinen fra [[1838]], Norges første papirmaskin, ble flyttet til Embretsfos og der ble den brukt som celluloseopptager fram til [[1955]], da celluloseproduksjonen på Embretsfos ble nedlagt.<ref>[http://paperindustryweb.com/norwegian/donkinor.htm Fra paperindustryweb.com]</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||