Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = [[Asker sokn|Asker]] | | sokn = [[Asker sokn|Asker]] | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 16 og 17 | | gnr = 16 og 17 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Berg (navnegård i Asker)|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka. | '''[[Berg (navnegård i Asker)|Berg]]''' er en [[navnegård]] i [[Asker kommune]]. Berg er opprinnelig navn som beskriver beliggenheten under [[Bergsåsen (Asker)|Bergsåsen]]. Dialektuttale var /bærj/. Det var to Berg-gårder også i [[middelalderen]]. Begge strakte seg vestover fra [[Askerelva]] til det som antakelig var den opprinnelige grensen mot [[Lier kommune|Lier]]. Siden utvidet de sitt område med [[Bergsmarka (Asker gnr 17/4)|Bergsmarka]] frem til nåværende grense. I ''Askerboka'' (1917) skriver [[Halvard Torgersen (1855–1949)|Halvard Torgersen]] at Bergsgårdene «har drivende god jord og vel den bedste skogbund, der findes i bygden». | ||
Grensen mellom gårdene følger en oldtidsvei til Bergsmarka og Lier, kalt [[Delegardsveien (Asker)|Delegardsveien]]. Gjennom tunet på Nordre Berg går en annen oldtidsvei til [[Tveiter (Asker)|Tveiter]] og videre over [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Rustan (gård i Asker)|Rustan]] og [[Sylling]]. På de to gårdene ligger flere gravhauger og bygdeborgen [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]]. En vakker båtformet steinøks er funnet på Bergsmarka. | |||
== Nordre Berg == | == Nordre Berg == | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
=== Lille Berg === | === Lille Berg === | ||
[[Lille Berg (Asker gnr 17/3)|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann Lyth Ørum på [[Sem (gård i Asker)|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997. | [[Lille Berg (Asker gnr 17/3)|Lille Berg]], bruksnr. 17/3, Semsvn. 140, utskilt fra bruksnr. 17/2. Garveren Fredrik Julius Ørum fra Skogn (1803–72), bror til lensmann [[Lyth Ørum (1801–1870)|Lyth Ørum]] på [[Sem (gård i Asker)|Sem]], hadde anlagt en stampemølle i Askerelva i 1834 og bodde på Lille Berg livet ut. Stampemøllen leide imidlertid Søren Jensen fra 1845. Harald Sunne Høydal eide bruket fra 1938 og drev planteskole og staudegartneri. Odd Spandow er eier siden 1997. | ||
I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift. | I 1865 hadde bruket 1 hest, 3 storfe, 1 gris. 1939: 13 dekar dyrket jord. Nå er det bolig uten landbruksdrift. | ||
| Linje 59: | Linje 61: | ||
=== Øvre Berg === | === Øvre Berg === | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0120 1.jpg|Øvre Berg, bnr. 1. Fra ''Asker'', utgitt 1917.}} | |||
[[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932. | [[Øvre Berg (Asker gnr 16/1)|Øvre Berg]], bruksnr. 16/1. Hans Tollefsøn Vøyen overtok bruket i 1787. Wilhelm Holtsmark, [[Nedre Sem (gård i Asker)|Nedre Sem]], kjøpte det i 1898. Det ble brukt som forsøksgård av Havedyrkningens Venner (nå [[Det norske hageselskap]]) 1911–19, deretter drevet av staten i noen år. Mellom 1926 og 1932 ble bruket delt opp i flere småbruk og villaer. Resten av bruksnr. 16/1 med forsøkslederens tidligere bolig, [[Bergveien (Asker)|Bergveien]] 41, ble solgt til Solveig Strangstadstuen og Harald Velsand i 1996. Brukets gamle hovedbygning og uthus, som skal være over 200 år, ble fraskilt i 1926 med 23 dekar innmark og gitt bruksnr. 16/16, Bergv. 29. Familien Steidel har eid dette bruket siden 1932. | ||
| Linje 84: | Linje 87: | ||
[[Steinberg under Søndre Berg|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg|Gjertrudsløkka]]. | [[Steinberg under Søndre Berg|Steinberg]] (første gang registrert 1686), [[Bergbråten under Søndre Berg|Bergbråten]] (1771), [[Bergsetra (Asker gnr 16/9)|Bergsetra]] (1762, Solliv. 134), [[Kalvehagen under Søndre Berg|Kalvehagen]] (1826, Bergv. 27), [[Hølet under Søndre Berg|Hølet]]/Fjellberg (1825), [[Tomta (Asker gnr 16/13)|Tomta]] (1835, Solliv. 118), [[Kastet under Søndre Berg|Kastet]] (1835), [[Steinstua under Søndre Berg|Steinstua]] (1835), [[Gjertrudsløkka under Søndre Berg|Gjertrudsløkka]]. | ||
== Videre lesing == | |||
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 106-111. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||