Berge Furre: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «histore» til «historie»
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «histore» til «historie»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Berge Furre foto Stortinget.jpg|Berge Furre.|Ukjent/Stortingsarkivet/Scanpix.}}
{{thumb|Berge Furre foto Stortinget.jpg|Berge Furre.|[[Stortingsarkivet]]/[[Scanpix]]}}
'''[[Berge Furre|Berge Ragnar Furre]]''' (født [[13. april]] [[1937]] på [[Sjernarøy]], død [[11. januar]] [[2016]]) var historikar, teolog og politikar. Han er kjend som ein sentral person i [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og blei med over i [[Sosialistisk Venstreparti]] som han representerte på [[Stortinget]]. Som historikar arbeidde han særleg med nyare norsk historie. Han var også professor i teologi og prest, og aktiv i målrørsla.
'''[[Berge Furre|Berge Ragnar Furre]]''' (fødd [[13. april]] [[1937]] på [[Sjernarøy]], død [[11. januar]] [[2016]]) var historikar, teolog og politikar. Han er kjend som ein sentral person i [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF) og blei med over i [[Sosialistisk Venstreparti]] som han representerte på [[Stortinget]]. Som historikar arbeidde han særleg med nyare norsk historie. Han var også professor i teologi og prest, og aktiv i målrørsla.


==Familie og slekt==
==Familie og slekt==
Linje 21: Linje 21:


==Akademikar og politikar==
==Akademikar og politikar==
{{thumb høyre| Furre Norsk historie 1905 1990 forside.JPG|Berge Furres ''Norsk histore 1905-1990'' (Det Norske Samlaget 1992) vart nytta av mellom andre grunnfagsstudentar i historie.|Stig Rune Pedersen.}}
{{thumb høyre| Furre Norsk historie 1905 1990 forside.JPG|Berge Furres ''Norsk historie 1905-1990'' (Det Norske Samlaget 1992) vart nytta av mellom andre grunnfagsstudentar i historie.|Stig Rune Pedersen.}}
I 1968 tok han hovudfag i historie (cand.philol.) med oppgåva ''Mjølk, bønder og tingmenn''. Furre var så universitetsstipendiat ei tid. I 1971 blei han universitetslektor i historie ved [[Universitetet i Tromsø]]. Han blei så dosent samme sted i 1975 og professor 1985–1986. Som historikar tok han med seg sitt politiske grunnsyn inn i tolkingane. I tråd med tradisjonen frå [[Halfdan Koht]] trekte han fram arbeidarklassa som ei drivkraft i historia. Fleira av hans bøker har vore pensum på historie grunnfag, og han blei også ofte brukt som historisk kommentator på fjernsynet.  
I 1968 tok han hovudfag i historie (cand.philol.) med oppgåva ''Mjølk, bønder og tingmenn''. Furre var så universitetsstipendiat ei tid. I 1971 blei han universitetslektor i historie ved [[Universitetet i Tromsø]]. Han blei så dosent samme sted i 1975 og professor 1985–1986. Som historikar tok han med seg sitt politiske grunnsyn inn i tolkingane. I tråd med tradisjonen frå [[Halfdan Koht]] trekte han fram arbeidarklassa som ei drivkraft i historia. Fleira av hans bøker har vore pensum på historie grunnfag, og han blei også ofte brukt som historisk kommentator på fjernsynet.  


Linje 42: Linje 42:
Furre var som nemnt i ungdomsåra del av ein karismatisk gruppe. Seinare engasjerte han seg i [[Den norske kyrkje]]. Frå 1986 til 1994 var han medlem av [[Mellomkyrkjeleg råd]], og fra 1991 til 2000 av styret i [[Kirkens Bymisjon]]. Han var også medlem av [[Bakkevig-kommisjonen]], som frå 1998 til 2000 granska forholdet mellom stat og kyrkje.
Furre var som nemnt i ungdomsåra del av ein karismatisk gruppe. Seinare engasjerte han seg i [[Den norske kyrkje]]. Frå 1986 til 1994 var han medlem av [[Mellomkyrkjeleg råd]], og fra 1991 til 2000 av styret i [[Kirkens Bymisjon]]. Han var også medlem av [[Bakkevig-kommisjonen]], som frå 1998 til 2000 granska forholdet mellom stat og kyrkje.


Vennskapet med den radikale presten Ragnar Forbech er nemnd tidlegare. Ein annan viktig påverknad var studiet av presten, politikaren og avismannen [[Lars Oftedal]], som han skreiv eit tobindsverk om på slutten av 1980-åra. Dette leia til at han fordjupa seg i trua, og i 1991 blei han professor i teologi ved Universitetet i Oslo. Han underviste i kyrkjehistorie ved [[Teologisk fakultet]]. I 1998 blei han ordinert som prest i Den norske kyrkje.  
Vennskapet med den radikale presten Ragnar Forbech er nemnd tidlegare. Ein annan viktig påverknad var studiet av presten, politikaren og avismannen [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]], som han skreiv eit tobindsverk om på slutten av 1980-åra. Dette leia til at han fordjupa seg i trua, og i 1991 blei han professor i teologi ved Universitetet i Oslo. Han underviste i kyrkjehistorie ved [[Teologisk fakultet]]. I 1998 blei han ordinert som prest i Den norske kyrkje.


==Utmerkingar==
==Utmerkingar==


Blant dei mange prisar og utmerkingar han fekk, kan nemnast [[Eilert Sundts forskningspris]] (1972), [[Språkprisen]] (1993), [[Norges Bondelags jubileumspris]] (1996), [[Jon Sundbys ærespris]] (1998) og [[Fritt Ords pris]] (2003.  
Blant dei mange prisar og utmerkingar han fekk, kan nemnast [[Eilert Sundts forskningspris]] (1972), [[Språkprisen]] (1993), [[Norges Bondelags jubileumspris]] (1996), [[Jon Sundbys ærespris]] (1998), [[Fritt Ords pris]] (2003) og [[Storegutprisen]] (2003).


Furre blei æresmedlem av [[Det norske Samlaget]] i 2000. Frå 2003 til 2008 var han medlem av [[Den norske Nobelkomité]].
Furre blei æresmedlem av [[Det norske Samlaget]] i 2000. Frå 2003 til 2008 var han medlem av [[Den norske Nobelkomité]].
Linje 66: Linje 66:
[[Kategori:SV-politikere]]
[[Kategori:SV-politikere]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Finnøy kommune]]
[[Kategori:Finnøy]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1937]]
[[kategori:Fødsler i 1937]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer