Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(→Eksterne lenker: Bergens Tidende på Nettbiblioteket) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 4601 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Vestland fylke|Vestland]] | ||
| administrasjonssenter = Bergen | | administrasjonssenter = Bergen | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}} | {{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}} | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Vestland fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Hordaland]]) og er [[Norge]]s nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men [[Fylkesmannen i Vestland]] har hovedkontor i [[Leikanger]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell|de syv fjell]]'', som er [[ | <onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude> | ||
Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien. | Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien. | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]]. | Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]]. | ||
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[ | Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune|Øygarden]], [[Askøy kommune|Askøy]], [[Alver kommune|Alver]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]]. | ||
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]]. | Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]]. | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
==Middelalderen== | ==Middelalderen== | ||
[[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]] | [[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]] | ||
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder. | En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder. | ||
Linje 52: | Linje 51: | ||
==Nyere tid== | ==Nyere tid== | ||
{{thumb|Kumlokk Bergen 950 år 2020.jpg|Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.|Elin Olsen}} | |||
Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg. | Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg. | ||
Linje 62: | Linje 61: | ||
==Det 20. århundret== | ==Det 20. århundret== | ||
[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]] | |||
I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915. | I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915. | ||
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området. | Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området. | ||
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter. | ||
Linje 198: | Linje 196: | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | [[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | ||
{{bm}} |