Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 20: Linje 20:
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.


Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstert er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>
Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika stasjon|Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men konkrete planer for prosjektet ble først lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref> Prosjektet er på høring til 24. juni 2018 og det er forventet vedtak i 2018/2019. Oppstart er planlagt i 2021/2022, og antatt byggetid er rundt åtte år for jernbanen og rundt fem år for ny [[Europavei 16|E16]] i til dels samme trasé fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] til Hønefoss i tunnel gjennom [[Steinsåsen]] og over [[Helgelandsmoen]].<ref>Infomasjonsskkriv fra Bane Nor og Statens vegvesen, datert mai 28018</ref>


Mellom [[Arna stasjon|Arna]] og [[Bergen stasjon|Bergen]] ble strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk 1. august 1964, fire måneder før hele banen ble elektrifisert. Tunnelene forkortet banen med 21 km.
Mellom [[Arna stasjon|Arna]] og [[Bergen stasjon|Bergen]] ble strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk 1. august 1964, fire måneder før hele banen ble elektrifisert. Tunnelene forkortet banen med 21 km.
Skribenter
6 910

redigeringer