Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Bergensbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. des. 2010 kl. 13:03

234 byte lagt til , 21. des. 2010

ingen redigeringsforklaring

Thor Olav Brattensborg (Thorbrat)

Skribenter

6 910

redigeringer

@@ Linje 9: / Linje 9: @@
 <onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens "avsondrethet"<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk "jernbanekompromiss".
-Fra 1964 har banen vært elektrisk, og Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.
+Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.
-Banen har hatt to sidebaner: [[Hardangerbanen (Granvinsbanen)]] og [[Flåmsbana]]. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og [[Granvin]], hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] til [[Flåm]], åpna i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane.
+Banen har hatt to sidebaner: [[Hardangerbanen (Granvinsbanen)]] og [[Flåmsbana]]. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og [[Granvin]], hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] til [[Flåm]], åpnet i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane.
 == Traseen ==
-Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpna, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon (Drammen)|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1985. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-tallet, går fortsatt om Roa.
+Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon (Drammen)|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.
-Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet.
+Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilget midler til å starte dette prosjektet.
 Mellom [[Arna]] og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk i 1964, fire måneder før banen ble elektrifisert. Tunnelene forkorta banen med 21 km.