Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenker til artikkelen om normaltid
(kategorijustering) |
(Lenker til artikkelen om normaltid) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | ||
Banen har hatt to sidebaner: [[Hardangerbanen (Granvinsbanen)]] og [[Flåmsbana]]. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og [[Granvin]], hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] til [[Flåm]], åpnet i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane. | Banen har hatt to sidebaner: [[Hardangerbanen (Granvinsbanen)]] og [[Flåmsbana]]. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og [[Granvin]], hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] til [[Flåm]], åpnet i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane. | ||
Bergensbanens betydning strekker seg utover den umiddelbare matnytten, transport av mennesker og gods. Beslutningen om at banen skulle bygges, var f.eks. en viktig årsak til at Norge i 1895 innførte felles tid, såkalt [[normaltid]]. | |||
== Traseen == | == Traseen == | ||