Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Noen tillegg.
Ingen redigeringsforklaring |
m (Noen tillegg.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Gol stasjon.jpg|Gol stasjon. Foto Zzbriker 2009.}} | {{thumb|Gol stasjon.jpg|Gol stasjon. Foto Zzbriker 2009.}} | ||
'''Bergensbanen''', som går mellom Oslo og Bergen over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av [[Kong Haakon VII]] på [[Voss stasjon]]. Han uttalte at byggingen av denne banen var "vår tids storverk", og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet. | '''Bergensbanen''', som går mellom [[Oslo]] og [[Bergen]] over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av [[Kong Haakon VII]] på [[Voss stasjon]]. Han uttalte at byggingen av denne banen var "vår tids storverk", og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet. | ||
Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. | Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. | ||
Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894. | Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblemtaisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens "avsondrethet"<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk "jernbanekompromiss". | ||
Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | Fra 1964 har banen vært elektrisk, og Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | ||
Banen har hatt to sidebaner: [[Hardangerbanen (Granvinsbanen)]] og [[Flåmsbana]]. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og Granvin, hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] til [[Flåm]], åpna i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane. | Banen har hatt to sidebaner: [[Hardangerbanen (Granvinsbanen)]] og [[Flåmsbana]]. Hardangerbanen, som gikk mellom Voss og [[Granvin]], hadde persontrafikk fra 1935 til 1985. Godstrafikken forsvant i 1988. Flåmsbana, fra [[Myrdal stasjon|Myrdal]] til [[Flåm]], åpna i 1942, og er fortsatt i bruk, som en svært populær turistbane. | ||
== Traseen == | == Traseen == | ||
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpna, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon (Drammen)|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1985. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-tallet, går fortsatt om Roa. | Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpna, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon (Drammen)|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1985. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-tallet, går fortsatt om Roa. | ||
Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet. | Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet. | ||
Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk i 1964, fire måneder før banen ble elektrifisert. Tunnelene forkorta banen med 21 km. | Mellom [[Arna]] og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk i 1964, fire måneder før banen ble elektrifisert. Tunnelene forkorta banen med 21 km. | ||
[[Finsetunnelen]], som åpna i 1993, forkorta også banen noe, om lag fire km. | [[Finsetunnelen]], som åpna i 1993, forkorta også banen noe, om lag fire km. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
[http://www. | Aschehougs Norgeshistorie 1997<br /> | ||
Bergen byleksikon: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV98| Bergensbanen]<br /> | |||
Bergen bys historie III<br /> | |||
Jernbaneverket: [http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Historie1/Bergensbanen-100-ar-over-fjellet/|Bergensbanen 100 år over fjellet]<br /> | Jernbaneverket: [http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Historie1/Bergensbanen-100-ar-over-fjellet/|Bergensbanen 100 år over fjellet]<br /> | ||
Norsk wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen| Bergensbanen]<br /> | Norsk wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen| Bergensbanen]<br /> | ||
Rallarmuseet: [http://www.rallarmuseet.no/banen.htm| Bergensbanen] | Rallarmuseet: [http://www.rallarmuseet.no/banen.htm| Bergensbanen] | ||
[http://www.snl.no/Bergensbanen| Store norske leksikon]<br /> | |||
== Noter == | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Bergensbanen|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Bergensbanen|{{PAGENAME}}]] | ||