Skribenter
87 027
redigeringer
anførselstegn
(anførselstegn) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Hallingskeid stasjon oktober 2007.jpg|Hallingskeid stasjon oktober 2007.|Willy Koch (hentet fra Flickr)}} | {{thumb|Hallingskeid stasjon oktober 2007.jpg|Hallingskeid stasjon oktober 2007.|Willy Koch (hentet fra Flickr)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Bergensbanen]]''', som går mellom [[Oslo]] og [[Bergen]] over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av [[Kong Haakon VII]] på [[Voss stasjon]]. Han uttalte at byggingen av denne banen var | <onlyinclude>'''[[Bergensbanen]]''', som går mellom [[Oslo Sentralstasjon|Oslo]] og [[Bergen stasjon|Bergen]] over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av [[Kong Haakon VII]] på [[Voss stasjon]]. Han uttalte at byggingen av denne banen var «vår tids storverk», og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet.</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. </onlyinclude> | <onlyinclude>Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens | <onlyinclude>Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. </onlyinclude> Verken regjeringen Sverdrup eller høyreregjeringen til Emil Stang hadde prioritert bygging. Tilhengerne av Bergensbanen over fjellet så den som en enestående mulighet for Bergen by, og en løsning på byens «avsondrethet»<ref>Bergen bys historie III:392</ref>, i tillegg til at de så banen som en viktig nasjonal sak. Motstanderne mente at de tekniske utfordringene var uoverkommelige og kostnadene urimelig høye. Likevel fikk man altså til slutt til et historisk «jernbanekompromiss». | ||
Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | Det viktigste damplokomotivet på Bergensbanen var type 31, som kom i drift i 1915 og egnet seg veldig godt i de sterke stigningene. I 1957-58 fikk alle gjennomgående tog dieseldrift (Oslo-Voss), og banen ble elektrifisert i etapper mellom 1954 og 1964. Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | ||