Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpnet, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon (Drammen)|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss i 1984. I helgene gikk det lenge enkelte tog via Roa, men disse er nå (2009) borte. Godstrafikken, som har økt mye siden 1990-årene, går både over Drammen og over Roa.

Uansett var både Drammens- og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra [[Sandvika]] til [[Hønefoss]] ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2016 har det ennå ikke blitt bevilget midler til å starte dette prosjektet, men konkrete planer for prosjektet ble lagt fram 28. april 2017.<ref>[http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/ringeriksbanen-far-23-kilometer-dobbeltspor-i-samme-tunnel/ Ringeriksbanen får 23 kilometer dobbeltspor i samme tunnel]</ref>

Mellom [[Arna]] og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]], [[Arnanipa tunnel]] og [[Tunesveit tunnel]] tatt i bruk 1. august 1964, fire måneder før hele banen ble elektrifisert. Tunnelene forkortet banen med 21 km.