Bergensbanens normalsporede lokomotiver: Forskjell mellom sideversjoner

[[Vossebanen]] ble åpnet for togtrafikk i 1883 på smalspor (1067 mm). 01. mars 1894 gjorde Stortinget vedtak om bygging av [[Bergensbanen]] fra [[Voss]] til [[Taugevatn]] for smalspor. Men alle var klar over at banen tilslutt ville bli bygget videre østover. Mange mente derfor at normalsporet (1435 mm) var det som var framtidsrettet. 02. juni 1898 vedtok så Stortinget at banen videre østover skulle få normalspor og fortsettelse av linjen fram til Roa. I 1904 ble Vossebanen ombygget til normalspor. Nye normalsporede damplokomotiver var større og kraftigere, kjørte raskere og trakk større tog enn hva smalsporet materiell klarte. Trafikken på banen økte derfor mye. På høyfjellet var anleggsarbeidet i gang.  

Banen var under opprustning, og i 1914 kom skinner på 35 kg/m og mulighet for å sette inn lokomotiver med 14 tonns akseltrykk. 16 maskiner av type 30a ble satt i drift fra 1914 og gikk i distriktet fram til 1932. Nr. 256 kom til Bergensbanen som nytt i 1914 og ble avgitt til Drammen distrikt i 1921. I 1945 vendte det tilbake som siste type 30 for så bli satt i trafikk på den normalsporede Vestfold-banen i 1949. Men heller ikke type 30 med sine store drivhjul var helt optimalt for trafikken i banens lange stigninger. I 1915 ble 31a 284 og 285 produsert av Thune og supplert av nr. 319 og 320 i 1920. Dette var en variant av type 26a med 14 tonns akseltrykk, større kjele og større sylindre. Togvekten gikk opp, men typen hadde et noe for høyt kull- og dampforbruk. I 1921 lanserte derfor Thune type 31b i et antall av 23 maskiner med compoundmaskineri, som gav mindre kull- og dampforbruk. Dette var det mest vellykkede damplokomotivet i distriktet og forble banens typiske høyfjellsmaskin fram til 1958 da diesellokomotiver overtok. En variant av type 26 med compoundmaskineri, 26c, ble tatt i bruk i 1919. 5 maskiner gikk i Bergen distrikt for det meste på Vossebanen, og den siste nr. 399 ble overført til Drammen distrikt i 1954.

Til godstrafikken på banen ble type 33 lansert i 1916. Dette var en variant av type 19/28 som var levert levert til Ofotbanen i 1902. Men type 33 var ikke helt vellykket med sin lave hastighet på 45 km og en svært urolig gang i sporet. Likevel ble det siste lokomotivet (nr. 299) utrangert så sent som i 1962. Type 31 ble derfor ofte satt inn i godstogene, med sin store trekkraft og forholdsvis små drivhjul. I 1926 ble 3 lokomotiver av type 29 overført fra Ofotbanens malmtog og ombygd for å gå på den svakere Bergensbanen. Som type 39 utgjorde den fra 1940 7 maskiner som trakk de stadig tyngre togene over fjellet fram til 1958. Type 19 kom også til Bergensbanen etter 1935 og gikk deretter sammen med type 33 i tog på Vossebanen. I 1949 ble fire tyske damplokomotiver av type 63a satt inn i godstog mellom Oslo/Hønefoss og Ål, og som var i bruk fram til 1962. Før 2. verdenskrig hadde banen et gjennomgående godstog (nr. 5511/5512), et arbeidende godstog mellom Hønefoss og Voss (nr. 5531/5532) samt et mindre tog mellom Voss og Bergen. Etter krigen ble de supplert med nr. 5513/5514 (Alnabru-Bergen).

På Vossebanen ble det stadig flere lokaltog mellom Bergen og Nesttun, til Trengereid og til Dale. Type 32 ble bygget av Baldwin og Thune som et tanklokomotiv i 24 eksemplarer, og 11 stk tatt i bruk i lokaltogene fra 1915. De siste forlot distriktet etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954. Noen gikk også en del i skifting.