Bergensbanens normalsporede lokomotiver: Forskjell mellom sideversjoner

Bergensbanens normalsporede lokomotiver (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 11:07

36 byte lagt til , 31. jul. 2019

ingen redigeringsforklaring

Thor Olav Brattensborg (Thorbrat)

Skribenter

6 910

redigeringer

@@ Linje 8: / Linje 8: @@
 I 1910 kom type 26a nr. 215, 216 og 217 fra SLM i Sveits, som forble i distriktet til 1941, 1945 og 1947. Pga svak skinnegang (25 kg pr meter) og 12 tonns akseltrykk fikk maskinen fire sylindere og dobbel løpeaksel. De klarte å trekke et hurtigtog (nr. 601/602) opp stigningene med 7 personvogner i 40 km. Type 26b nr. 229 og 230 ble levert i 1912 og hadde noe høyere akseltrykk. De ble overført til Hamar distrikt i 1944-45. Nå ble det mulig å sløyfe assistanselokomotiv. Allerede i 1912 fikk Bergensbanen nattog (nr. 603/604), og i 1913 ble det satt opp sommertog (nr. 609/610).
-Banen var under opprustning, og i 1914 kom skinner på 35 kg/m og mulighet for å sette inn lokomotiver med 14 tonns akseltrykk. 16 maskiner av type 30a ble satt i drift fra 1914 og fram til 1932. Men heller ikke type 30 med sine store drivhjul og en topphastighet på 90 km var optimal i stigningene. I 1915 ble type 31a 284 og 285 lansert av Thune som ble fulgt av nr. 319 og 320 i 1920. Dette var en variant av type 26a med 14 tonns akseltrykk, større kjele og større sylindre. Togvekten gikk opp, men typen hadde et noe for høyt kull- og dampforbruk. I 1921 lanserte derfor Thune type 31b som ble levert fram til 1926 med 23 maskiner med compoundmaskineri, som gav mindre kull- og dampforbruk. Dette var det mest vellykkede damplokomotivet i distriktet og forble den typiske høyfjellsmaskin fram til 1958 da diesellokomotiver overtok. En variant av type 26 med compoundmaskineri, 26c, ble tatt i bruk i 1919. 5 maskiner gikk i Bergen distrikt for det meste på Vossebanen, og den siste, nr. 399, ble overført til Drammen distrikt i 1954.
+Banen var under opprustning, og i 1914 kom skinner på 35 kg/m og mulighet for å sette inn lokomotiver med 14 tonns akseltrykk. 15 maskiner av type 30a ble satt i drift på Bergensbanen fra 1914 og i perioder fram til 1930. Men heller ikke denne typen med sine store drivhjul og en topphastighet på 90 km var optimal i stigningene. I 1915 ble type 31a 284 og 285 lansert av Thune som ble fulgt av nr. 319 og 320 i 1920. Dette var en variant av type 26a med 14 tonns akseltrykk, større kjele og større sylindre. Togvekten gikk opp, men typen hadde et noe for høyt kull- og dampforbruk. I 1921 lanserte derfor Thune type 31b som ble levert fram til 1926 med 23 maskiner og med compoundmaskineri, som gav mindre kull- og dampforbruk. Dette var det mest vellykkede damplokomotivet i distriktet og forble den typiske høyfjellsmaskin fram til 1958 da diesellokomotiver overtok. En variant av type 26 med compoundmaskineri, 26c, ble tatt i bruk i 1919. 5 maskiner gikk i Bergen distrikt for det meste på Vossebanen, og den siste, nr. 399, ble overført til Drammen distrikt i 1954.
-Til godstrafikken på banen ble type 33 utviklet og levert mellom 1916 og 1921. Noen var produsert hos Baldwin i Phildelphia. Dette var en variant av type 24, men type 33 var ikke vellykket med sin lave hastighet på 45 km og en svært urolig gang i sporet. Likevel ble det siste lokomotivet (nr. 299) på Bergensbanen utrangert så sent som i 1962. I 1926 ble 3 lokomotiver av type 29 overført fra Ofotbanens malmtog og ombygd for å gå på den svakere Bergensbanen. Som type 39 utgjorde den fra 1940 7 maskiner som trakk de stadig tyngre togene over fjellet fram til 1958. Type 19 ble overført fra Ofotbanen til Bergensbanen etter 1935 og gikk med godstog på Vossebanen fram til 1954. I 1949 ble fire tyskmplokomotiver av type 63a satt inn i godstogene mellom Oslo/Hønefoss og Ål og var i bruk fram til 1958/1962. Før 2. verdenskrig hadde banen et gjennomgående godstog (nr. 5511/55 Filipstad-Bergen), et arbeidende godstog mellom Hønefoss og Voss (nr. 5531/5532) samt et mindre tog mellom Voss og Bergen. Etter krigen ble de supplert med Gt. nr. 5513/5514 (Alnabru-Bergen).
+Til godstrafikken på banen ble type 33 utviklet og levert mellom 1916 og 1921. Noen var produsert hos Baldwin i Phildelphia. Dette var en variant av type 24, men type 33 var ikke vellykket med sin lave hastighet på 45 km og en svært urolig gang på sporet. Likevel ble det siste lokomotivet (nr. 299) på Bergensbanen utrangert så sent som i 1962. I 1926 ble 3 lokomotiver av type 29 overført fra Ofotbanens malmtog og ombygd for å gå på den svakere Bergensbanen. Som type 39 utgjorde den fra 1940 7 maskiner som trakk de stadig tyngre togene over fjellet fram til 1958. Type 19 ble overført fra Ofotbanen til Bergensbanen etter 1935 og gikk med godstog på Vossebanen fram til 1954. I 1949 ble fire tyskmplokomotiver av type 63a satt inn i godstogene mellom Oslo/Hønefoss og Ål og som var i bruk fram til 1962. Før 2. verdenskrig hadde banen et gjennomgående godstog (nr. 5511/55 Filipstad-Bergen), et arbeidende godstog mellom Hønefoss og Voss (nr. 5531/5532) samt et mindre tog mellom Voss og Bergen. Etter krigen ble de supplert med Gt. nr. 5513/5514 (Alnabru-Bergen).
 På Vossebanen ble det stadig flere lokaltog mellom Bergen og Nesttun, til Trengereid og til Dale. Type 32 ble bygget av Baldwin og Thune som et tanklokomotiv i 24 eksemplarer, og 11 stk var i bruk i lokaltogene fra 1915 og fram til 1954. De gikk også en del i skifting. Type 25 ble benyttet som skiftelokomotiver. Thune, Hamar og Baldwin var produsenter med i alt 37 maskiner, og til sammen 7 stykker kom til Bergen, Voss og Ål stasjoner mellom 1911 og 1967. Tre av dem ble benyttet på Flåmsbanen etter 1940 og fikk derfor en ekstra skinnebrems.