Skribenter
6 910
redigeringer
Bergensbanens normalsporede lokomotiver (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. sep. 2019 kl. 11:27
, 18. sep. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
De første bredsporede damplokomotivene til Vossebanen var av type 20 (tanklok) og 21 (tenderlok). De passet godt på den flate og kurverike strekningen. I alt 16 maskiner var i bruk mellom 1904 og 1944, men de fleste ble overført til andre distrikter før 1. verdenskrig. De ble erstattet av type 18c, og til sammen 13 stykker av denne typen gikk på Bergensbanen. I 1920-årene ble også de overført til andre distrikter, men to ble beholdt fram til 1949. Type 18 var NSBs første egentlige høyfjellslokomotiv, men viste seg for svakt i stigningene til å holde en rimelig hastighet og til å forsere store snømengder. Derfor gikk togene ofte med assistanselokomotiv. | De første bredsporede damplokomotivene til Vossebanen var av type 20 (tanklok) og 21 (tenderlok). De passet godt på den flate og kurverike strekningen. I alt 16 maskiner var i bruk mellom 1904 og 1944, men de fleste ble overført til andre distrikter før 1. verdenskrig. De ble erstattet av type 18c, og til sammen 13 stykker av denne typen gikk på Bergensbanen. I 1920-årene ble også de overført til andre distrikter, men to ble beholdt fram til 1949. Type 18 var NSBs første egentlige høyfjellslokomotiv, men viste seg for svakt i stigningene til å holde en rimelig hastighet og til å forsere store snømengder. Derfor gikk togene ofte med assistanselokomotiv. | ||
Til bruk i snøryddingen utviklet Thunes mekaniske verksted type 22, og fire stykker ble levert i 1908. Etter 1. verdenskrig avløste lokomotiver i denne tjenesten, men en 22-maskin ble beholdt til 1946. | Til bruk i snøryddingen utviklet Thunes mekaniske verksted type 22, og fire stykker ble levert i 1908. Etter 1. verdenskrig avløste avløste andre lokomotiver i denne tjenesten, men en 22-maskin ble beholdt i distriktet til 1946. | ||
I 1910 kom type 26a nr. 215, 216 og 217 fra SLM i Sveits, som forble i distriktet til 1941, 1945 og 1947. Pga svak skinnegang (25 kg pr meter) og 12 tonns akseltrykk fikk maskinen fire sylindere og dobbel løpeaksel. De klarte å trekke et hurtigtog (nr. 601/602) opp stigningene med 7 personvogner i 40 km. Type 26b nr. 229 og 230 ble levert i 1912 og hadde noe høyere akseltrykk. De ble overført til Hamar distrikt i 1944-45. Nå ble det mulig å sløyfe assistanselokomotiv. Allerede i 1912 fikk Bergensbanen nattog (nr. 603/604), og i 1913 ble det satt opp sommertog (nr. 609/610). | I 1910 kom type 26a nr. 215, 216 og 217 fra SLM i Sveits, som forble i distriktet til 1941, 1945 og 1947. Pga svak skinnegang (25 kg pr meter) og 12 tonns akseltrykk fikk maskinen fire sylindere og dobbel løpeaksel. De klarte å trekke et hurtigtog (nr. 601/602) opp stigningene med 7 personvogner i 40 km. Type 26b nr. 229 og 230 ble levert i 1912 og hadde noe høyere akseltrykk. De ble overført til Hamar distrikt i 1944-45. Nå ble det mulig å sløyfe assistanselokomotiv. Allerede i 1912 fikk Bergensbanen nattog (nr. 603/604), og i 1913 ble det satt opp sommertog (nr. 609/610). | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Etter 2. verdenskrig var lokomotivene nedslitt og i dårlig stand. Jernbaneverkstedet på Kronstad utførte derfor mange revisjoner og istandsettelser. Type 31 forble den meste brukte maskinen i persontogene på Vossebanen, nr. 611/612/613/614/615 og 616 og i hurtigtogene, nr. 601/602/605 og 606. Nr. 606 hadde vanligvis assistanselokomotiv fra Voss til Finse. I 1948 kom Nr. 609/610 i drift som sommertogn. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 607 og i 1958 Deutz og Di3 615-621. I 1958-59 ble derfor alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970. | Etter 2. verdenskrig var lokomotivene nedslitt og i dårlig stand. Jernbaneverkstedet på Kronstad utførte derfor mange revisjoner og istandsettelser. Type 31 forble den meste brukte maskinen i persontogene på Vossebanen, nr. 611/612/613/614/615 og 616 og i hurtigtogene, nr. 601/602/605 og 606. Nr. 606 hadde vanligvis assistanselokomotiv fra Voss til Finse. I 1948 kom Nr. 609/610 i drift som sommertogn. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 607 og i 1958 Deutz og Di3 615-621. I 1958-59 ble derfor alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970. | ||
Kilder | Kilder: | ||
*Nils Carl Aspenberg: Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen Utg. 1999 | *Nils Carl Aspenberg: Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen Utg. 1999 | ||