Bergensbanens normalsporede lokomotiver: Forskjell mellom sideversjoner

Bergensbanens normalsporede lokomotiver (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 13:21

662 byte lagt til , 29. jun. 2020

→‎Lokomotivsituasjonen fra 2. verdenskrig slutt og fram til 1954

Thor Olav Brattensborg (Thorbrat)

Skribenter

6 910

redigeringer

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
 Til godstrafikken på banen ble type 33 utviklet og levert mellom 1916 og 1921. Noen var produsert hos Baldwin i Phildelphia. Dette var en variant av type 22 og type 24, men type 33 var ikke vellykket med sin lave hastighet på 45 km og en svært urolig gang i sporet. Likevel ble det siste lokomotivet (nr. 299) på Bergensbanen utrangert så sent som i 1962. I 1926 ble 3 lokomotiver av type 29 overført fra Ofotbanens malmtog og ombygd for å gå på den svakere Bergensbanen. Som type 39 utgjorde den fra 1940 7 maskiner som trakk de stadig tyngre togene over fjellet fram til 1958. Noen lokomotiver av type 19 ble overført fra Ofotbanen til Bergensbanen etter 1935 og gikk hovedsakelig med godstog på Vossebanen. Den siste ble utrangert i 1960. I 1949 ble fire tyske lokomotiver av type 63a satt inn i godstogene mellom Oslo/Hønefoss og Ål. Før 2. verdenskrig hadde banen et gjennomgående godstog (nr. 5511/5512 Filipstad-Bergen), et arbeidende godstog mellom Hønefoss og Voss (nr. 5531/5532) samt et mindre tog mellom Voss og Bergen. I 1950  ble de supplert med godstog nr. 5513/5514 (Hønefoss-Bergen). I 1942 ble Di1 601 levert fra Krupp i Essen. Maskinen ble prøvet ut i persontog på Bergensbanen og klarte å holde ruta, men mange motorproblemer gjorde at det var lite i bruk fram til 1950. På 1950-tallet ble det noe benyttet i persontog på Nordlandsbanen og Gjøvikbanen.
-På Vossebanen kom det stadig flere lokaltog mellom Bergen og Nesttun. Type 32 var bygget av Baldwin og av Thune som et tanklokomotiv i 24 eksemplarer, og 11 stk var i bruk i lokaltogene fra 1915 og fram til 1954. De gikk også en del i skifting. Type 25 ble benyttet som skiftelokomotiver. Thune, Hamar og Baldwin var produsenter med i alt 37 maskiner, og til sammen 7 stykker kom til Bergen, Voss og Ål stasjoner mellom 1911 og 1967. Tre av dem gikk på Flåmsbanen etter 1940 og fikk derfor en ekstra skinnebrems.  ulykken ved [[Breifoss]]
+På Vossebanen kom det stadig flere lokaltog mellom Bergen og Nesttun. Type 32 var bygget av Baldwin og av Thune som et tanklokomotiv i 24 eksemplarer, og 11 stk var i bruk i lokaltogene fra 1915 og fram til 1954. De gikk også en del i skifting. Type 25 ble benyttet som skiftelokomotiver. Thune, Hamar og Baldwin var produsenter med i alt 37 maskiner, og til sammen 7 stykker kom til Bergen, Voss og Ål stasjoner mellom 1911 og 1967. Tre av dem gikk på Flåmsbanen etter 1940 og fikk derfor en ekstra skinnebrems.  [[Breifoss|s]]
 == Lokomotivsituasjonen fra 2. verdenskrig slutt og fram til 1954 ==
-Etter 2. verdenskrig var distriktets lokomotiver nedslitt og i dårlig stand. Jernbaneverkstedet på Kronstad utførte derfor mange revisjoner og istandsettelser. Type 31 forble den meste brukte maskinen i persontogene på Vossebanen, nr. 611/612/613/614/615 og 616 og i hurtigtogene, nr. 601/602/605 og 606. Nr. 606 hadde vanligvis assistanselokomotiv fra Voss til Finse. I 1948 kom Nr. 609/610 i drift som sommertog. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. Bergen Åtte lokomotiver av type El 11 fra Thune og NEBB ble levert i 1954. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 nummer 607 fra Nohab og i 1958 Deutz og Di3 nummer 615-621. I 1958-59 ble alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970.
+Etter 2. verdenskrig var distriktets lokomotiver nedslitt og i dårlig stand. nType 31 forble den meste brukte maskinen i persontogene på Vossebanen, nr. 611/612/613/614/615 og 616 og i hurtigtogene, nr. 601/602/605 og 606. Nr. 606 hadde vanligvis assistanselokomotiv fra Voss til Finse. I 1948 komnNr. 609/610 i drift som sommertog. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. Åtte lokomotiver av type El 11 fra Thune og NEBB ble levert i 1954. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 nummer 607 fra Nohab og i 1958 Deutz og Di3 nummer 615-621. I 1958-59 ble alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970
+== Elektrifiseringen av Vossebanen ==
+Bergens kommunale elektrifiseringsnemnd ble dannet i 1937 av 19 kommuner i Hordaland for å få fart på moderniseringen av Bergensbanen. I 1949 etter 40 år hadde reisetiden bare gått ubetydelig ned og røyk- og sotplagen var betydelig. Først 2. juli 1954 ble Vossebanen åpnet for elektrisk drift som gav en tidsbesparelse på 30 minutter. Godstrafikken ble også mer effektiv, men i første omgang bestemte NSB seg for å sette inn
+det vellykkede diesellokomotivet Di3 over høyfjellet fra ruteendringen i 1957. Et dieselokomoitv på prøve fra MAK i Kiel og Deutz fra Krupp var mindre vellykkede med stor hjulslitasje og betydelige motorprolemer i stor
+grad som følge av de lange stigningene. I 1958 kom 5 Di3 og
 Kilder: