Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Bergensbanens normalsporede lokomotiver (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. nov. 2020 kl. 09:41
, 20. nov. 2020litt formatering, artikkelen trenger en skikkelig ingress og en avslutning
(litt formatering, artikkelen trenger en skikkelig ingress og en avslutning) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bergensbanens normalsporede lokomotiver]]''' | |||
[[Vossebanen]] ble åpnet for togtrafikk i 1883 på smalspor (1067 mm). 01. mars 1894 gjorde Stortinget vedtak om bygging av [[Bergensbanen]] fra [[Voss]] til [[Taugevatn]] for smalspor. Men alle var klar over at banen tilslutt ville bli bygget videre østover. Mange mente derfor at normalsporet (1435 mm) var det som var framtidsrettet. 02. juni 1898 vedtok så Stortinget at banen videre østover skulle få normalspor og fortsettelse av linjen fram til Roa. I 1904 ble Vossebanen ombygget til normalspor. Nye normalsporede damplokomotiver var større og kraftigere, kjørte raskere og trakk større tog enn hva smalsporet materiell klarte. Trafikken på banen økte derfor mye. | [[Vossebanen]] ble åpnet for togtrafikk i 1883 på smalspor (1067 mm). 01. mars 1894 gjorde Stortinget vedtak om bygging av [[Bergensbanen]] fra [[Voss]] til [[Taugevatn]] for smalspor. Men alle var klar over at banen tilslutt ville bli bygget videre østover. Mange mente derfor at normalsporet (1435 mm) var det som var framtidsrettet. 02. juni 1898 vedtok så Stortinget at banen videre østover skulle få normalspor og fortsettelse av linjen fram til [[Roa stasjon|Roa]]. I 1904 ble Vossebanen ombygget til normalspor. Nye normalsporede damplokomotiver var større og kraftigere, kjørte raskere og trakk større tog enn hva smalsporet materiell klarte. Trafikken på banen økte derfor mye. | ||
De første bredsporede damplokomotivene til Vossebanen var av type 20 (tanklok) og type 21 (tenderlok). De passet godt på den flate og kurverike strekningen. I alt 16 maskiner var i bruk mellom 1904 og 1944, men de fleste ble overført til andre distrikter før 1. verdenskrig. De ble erstattet av type 18c, og til sammen 13 stykker av denne typen gikk på Bergensbanen. I 1920-årene ble også de overført til andre distrikter, men to ble beholdt fram til 1949. Type 18 var NSBs første egentlige høyfjellslokomotiv, men viste seg hurtig for svakt i stigningene til å holde en rimelig hastighet og til å forsere store snømengder. Derfor gikk togene ofte med assistanselokomotiv. | De første bredsporede damplokomotivene til Vossebanen var av type 20 (tanklok) og type 21 (tenderlok). De passet godt på den flate og kurverike strekningen. I alt 16 maskiner var i bruk mellom 1904 og 1944, men de fleste ble overført til andre distrikter før 1. verdenskrig. De ble erstattet av type 18c, og til sammen 13 stykker av denne typen gikk på Bergensbanen. I 1920-årene ble også de overført til andre distrikter, men to ble beholdt fram til 1949. Type 18 var NSBs første egentlige høyfjellslokomotiv, men viste seg hurtig for svakt i stigningene til å holde en rimelig hastighet og til å forsere store snømengder. Derfor gikk togene ofte med assistanselokomotiv. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Elektrifiseringen av Vossebanen == | == Elektrifiseringen av Vossebanen == | ||
Bergens kommunale elektrifiseringsnemnd ble dannet i 1937 av 19 kommuner i Hordaland for å få fart på moderniseringen av Bergensbanen. I 1949 etter 40 år hadde reisetiden bare gått ubetydelig ned og røyk- og sotplagen var betydelig. Først 2. juli 1954 ble Vossebanen åpnet for elektrisk drift som gav en tidsbesparelse på 30 minutter. Godstrafikken ble også mer effektiv, men i første omgang bestemte NSB seg for å sette inn | Bergens kommunale elektrifiseringsnemnd ble dannet i 1937 av 19 kommuner i [[Hordaland]] for å få fart på moderniseringen av Bergensbanen. I 1949, etter 40 år, hadde reisetiden bare gått ubetydelig ned og røyk- og sotplagen var betydelig. Først 2. juli 1954 ble Vossebanen åpnet for elektrisk drift som gav en tidsbesparelse på 30 minutter. Godstrafikken ble også mer effektiv, men i første omgang bestemte NSB seg for å sette inn det vellykkede diesellokomotivet Di3 over høyfjellet fra ruteendringen i 1957. Et diesellokomotiv på prøve fra MAK i [[Kiel]] og Deutz fra Krupp var mindre vellykkede med stor hjulslitasje og betydelige motorproblemer i stor grad som følge av de lange stigningene. I 1958 kom 5 Di3 og [??]. | ||
== Kilder == | |||
Kilder | |||
*Nils Carl Aspenberg: Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen Utg. 1999 | *Nils Carl Aspenberg: Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen Utg. 1999 | ||
| Linje 32: | Linje 29: | ||
[[Kategori: Bergensbanen]] | [[Kategori: Bergensbanen]] | ||
[[Kategori: Jernbanemateriell]] | [[Kategori: Jernbanemateriell]] | ||
{{bm}} | |||