Bergensbanens normalsporede lokomotiver: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
Til bruk i snørydding utviklet [[Thunes mekaniske verksted]] type 22, og fire stykker ble levert i 1908. Etter [[første verdenskrig]] avløste avløste andre lokomotiver i denne tjenesten, men en 22-maskin ble beholdt i Bergen distrikt til 1946.
Til bruk i snørydding utviklet [[Thunes mekaniske verksted]] type 22, og fire stykker ble levert i 1908. Etter [[første verdenskrig]] avløste avløste andre lokomotiver i denne tjenesten, men en 22-maskin ble beholdt i Bergen distrikt til 1946.


I 1910 kom type 26a nr. 215, 216 og 217 fra SLM i Sveits, og ble brukt i persontog fram til slutten av 1940-årene. Pga svak skinnegang (25 kg pr meter) og 12 tonns akseltrykk fikk maskinen fire sylindere og dobbel løpeaksel. De klarte å trekke et hurtigtog (nr. 601/602) opp stigningene med 7 personvogner i 40 km. Type 26b nr. 229 og 230 ble levert i 1912 og hadde noe høyere akseltrykk. De ble overført til Hamar distrikt i 1944-45. Nå ble det mulig å sløyfe assistanselokomotiv. Allerede i 1912 fikk Bergensbanen nattog (nr. 603/604), og i 1913 ble det satt opp sommertog (nr. 609/610).
I 1910 kom type 26a nr. 215, 216 og 217 fra SLM i Sveits, og som forble i distriktet fram til slutten av 1940-årene. Pga svak skinnegang (25 kg pr meter) og 12 tonns akseltrykk fikk maskinen fire sylindere og dobbel løpeaksel. De klarte å trekke et hurtigtog (nr. 601/602) opp stigningene med 7 personvogner i 40 km. Type 26b nr. 229 og 230 ble levert i 1912 og hadde noe høyere akseltrykk. De ble overført til Hamar distrikt i 1944-45. Nå ble det mulig å sløyfe assistanselokomotiv. Allerede i 1912 fikk Bergensbanen nattog (nr. 603/604), og i 1913 ble det satt opp sommertog (nr. 609/610).


Banen var under opprustning, og i 1914 kom skinner på 35 kg/m og mulighet for å sette inn lokomotiver med 14 tonns akseltrykk. 15 maskiner av type 30a gikk på banen fra 1914 og fram til 1930. Men heller ikke denne typen med sine store drivhjul og en topphastighet på 90 km var optimal i stigningene. I 1915 kom type 31a 284 og 285 levert av Thunes mekaniske verksted, som ble fulgt av nr. 319 og 320 i 1920. Dette var en variant av type 26a med 14 tonns akseltrykk, større kjele og større sylindre. Togvekten gikk opp, men typen hadde et noe for høyt kull- og dampforbruk. I 1921 lanserte derfor Thune type 31b som ble levert fram til 1926 med 23 maskiner og compoundmaskineri, som gav mindre kull- og dampforbruk. Dette var det mest vellykkede lokomotivet i Bergen distrikt og forble den typiske høyfjellsmaskin fram til 1958 da Di3 overtok. En variant av type 26 med compoundmaskineri, 26c, ble tatt i bruk i 1919. 5 maskiner gikk i Bergen distrikt for det meste på Vossebanen, og den siste, nr. 399, ble overført til Drammen distrikt i 1954.
Banen var under opprustning, og i 1914 kom skinner på 35 kg/m og mulighet for å sette inn lokomotiver med 14 tonns akseltrykk. 15 maskiner av type 30a gikk på banen fra 1914 og fram til 1930. Men heller ikke denne typen med sine store drivhjul og en topphastighet på 90 km var optimal i stigningene. I 1915 kom type 31a 284 og 285 levert av Thune, som ble fulgt av nr. 319 og 320 i 1920. Dette var en variant av type 26a med 14 tonns akseltrykk, større kjele og større sylindre. Togvekten gikk opp, men typen hadde et noe for høyt kull- og dampforbruk. I 1921 lanserte derfor Thune type 31b som ble levert fram til 1926 med 23 maskiner og compoundmaskineri, som gav mindre kull- og dampforbruk. Dette var det mest vellykkede lokomotivet i Bergen distrikt og forble den typiske høyfjellsmaskin fram til 1958 da Di3 overtok. En variant av type 26 med compoundmaskineri, 26c, ble tatt i bruk i 1919. 5 maskiner gikk i Bergen distrikt for det meste på Vossebanen, og den siste, nr. 399, ble overført til Drammen distrikt i 1954.


Til godstrafikken på banen ble type 33 utviklet og levert mellom 1916 og 1921. Noen var produsert hos Baldwin i Phildelphia. Dette var en variant av type 22 og type 24, men type 33 var ikke vellykket med sin lave hastighet på 45 km og en svært urolig gang i sporet. Likevel ble det siste lokomotivet (nr. 299) på Bergensbanen utrangert så sent som i 1962. I 1926 ble 3 lokomotiver av type 29 overført fra Ofotbanens malmtog og ombygd for å gå på den svakere Bergensbanen. Som type 39 utgjorde den fra 1940 7 maskiner som trakk de stadig tyngre togene over fjellet fram til 1958. Noen lokomotiver av type 19 ble overført fra Ofotbanen til Bergensbanen etter 1935 og gikk hovedsakelig med godstog på Vossebanen. Den siste ble utrangert i 1960. I 1949 ble fire tyske lokomotiver av type 63a satt inn i godstogene mellom Oslo/Hønefoss og Ål. Før 2. verdenskrig hadde banen et gjennomgående godstog (nr. 5511/5512 Filipstad-Bergen), et arbeidende godstog mellom Hønefoss og Voss (nr. 5531/5532) samt et mindre tog mellom Voss og Bergen. I 1950 ble de supplert med godstog nr. 5513/5514 (Hønefoss-Bergen). I 1942 ble Di1 601 levert fra Krupp i Essen. Maskinen ble prøvet ut i persontog på Bergensbanen og klarte å holde ruta, men mange motorproblemer gjorde at det var lite i bruk fram til 1950. På 1950-tallet ble det noe benyttet i persontog på Nordlandsbanen og Gjøvikbanen.
Til godstrafikken på banen ble type 33 utviklet og levert mellom 1916 og 1921. Noen var produsert hos Baldwin i Philadelphia. Dette var en variant av type 22 og type 24 med høyere akseltrykk, men type 33 var ikke vellykket med sin lave hastighet på 45 km og en svært urolig gang i sporet. Likevel ble det siste lokomotivet (nr. 299) på Bergensbanen utrangert så sent som i 1962. I 1926 ble 3 lokomotiver av type 29 overført fra Ofotbanens malmtog og ombygd for å gå på den svakere Bergensbanen. Som type 39 utgjorde den fra 1940 7 maskiner som trakk de stadig tyngre togene over fjellet fram til 1958. Noen lokomotiver av type 19 ble overført fra Ofotbanen til Bergensbanen etter 1935 og gikk hovedsakelig med godstog på Vossebanen. Den siste ble utrangert i 1960. I 1949 ble fire tyske lokomotiver av type 63a satt inn i godstogene mellom Oslo/Hønefoss og Ål. Før 2. verdenskrig hadde banen et gjennomgående godstog (nr. 5511/5512 Filipstad-Bergen), et arbeidende godstog mellom Hønefoss og Voss (nr. 5531/5532) samt et mindre tog mellom Voss og Bergen. I 1950 ble de supplert med godstog nr. 5513/5514 (Alnabru-Bergen). I 1942 ble Di1 601 levert fra Krupp i Essen. Maskinen ble prøvet ut i persontog på Bergensbanen og klarte å holde ruta, men mange motorproblemer gjorde at det var lite i bruk fram til 1950. På 1950-tallet ble det noe benyttet i persontog på Nordlandsbanen og Gjøvikbanen.


På Vossebanen kom det stadig flere lokaltog mellom Bergen og Nesttun. Type 32 var bygget av Baldwin og av Thune som et tanklokomotiv i 24 eksemplarer, og 11 stk var i bruk i lokaltogene fra 1915 og fram til 1954. De gikk også en del i skifting. Type 25 ble benyttet som skiftelokomotiver. Thune, Hamar og Baldwin var produsenter med i alt 37 maskiner, og til sammen 7 stykker kom til Bergen, Voss og Ål stasjoner mellom 1911 og 1967. Tre av dem gikk på Flåmsbanen etter 1940 og fikk derfor en ekstra skinnebrems.  [[Breifoss|s]]
På Vossebanen kom det stadig flere lokaltog mellom Bergen og Nesttun. Type 32 var bygget av Baldwin og Thune som et tanklokomotiv i 24 eksemplarer, og 11 stk var i bruk i lokaltogene fra 1915 og fram til 1954. De gikk også en del i skifting. Type 25 ble benyttet som skiftelokomotiver. Thune, Hamar og Baldwin var produsenter med i alt 37 maskiner, og til sammen 7 stykker kom til Bergen, Voss og Ål stasjoner mellom 1911 og 1967. Tre av dem gikk på Flåmsbanen etter 1940 og fikk derfor en ekstra skinnebrems.  [[Breifoss|s]]


== Lokomotivsituasjonen fra 2. verdenskrig slutt og fram til 1954 ==
== Lokomotivsituasjonen fra 2. verdenskrig slutt og fram til 1954 ==
Etter 2. verdenskrig var distriktets lokomotiver nedslitt og i dårlig stand. nType 31 forble den meste brukte maskinen i persontogene på Vossebanen, nr. 611/612/613/614/615 og 616 og i hurtigtogene, nr. 601/602/605 og 606. Nr. 606 hadde vanligvis assistanselokomotiv fra Voss til Finse. I 1948 komnNr. 609/610 i drift som sommertog. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. Åtte lokomotiver av type El 11 fra Thune og NEBB ble levert i 1954. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 nummer 607 fra Nohab og i 1958 Deutz og Di3 nummer 615-621. I 1958-59 ble alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970             
Etter 2. verdenskrig var distriktets damplokomotiver nedslitt og i dårlig stand. I 1948 kom nr. 609/610 i drift som sommertog. Etter elektrifiseringen av Vossebanen 02. juli 1954 ble mange lokomotiver av type 21, 26, 28, 31, 32 og 33 overført til andre distrikter eller utrangert. Åtte lokomotiver av type El 11 fra Thune og NEBB ble deretter satt inn på Vossebaneni. I 1956 kom det første diesellokomotivet på banen, MAK, i 1957 fulgte Di3 nr. 607 fra Nohab og i 1958 Deutz og Di3 nr. 615-621. I 1958-59 ble alle lokomotivene av type 39 overført eller utrangert, og mellom 1958 og 1962 fulgte type 63. Etter 1958 var fortsatt alle 31-maskiner i drift og gikk i enkelte godstog, i arbeidstog, i snørydding, i jule- og påsketog og som reservelokomotiv. 5 stykker ble overført til Hamar distrikt i 1961-62, og resten ble utrangert mellom 1961 og 1970             


== Elektrifiseringen av Vossebanen ==
== Elektrifiseringen av Vossebanen ==
Skribenter
6 910

redigeringer