Skribenter
23 489
redigeringer
Lagt til info om Granbakken
(Lagt til info om Granbakken) |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg|Fra [[Krokkleiva]]|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]|1961}} | {{thumb|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg|Fra [[Krokkleiva]]|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]|1961}} | ||
'''[[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[Buskerud fylke]]. | '''[[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]]''' er en løype som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Hole kommune]] i [[Buskerud fylke]]. Den følger i det store og hele det veiløpet som Hole kommune har gitt det offisielle navnet [[Kongeveien over Krokskogen]]. | ||
<onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole i [[Buskerud]] følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]]. | <onlyinclude>'''«[[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]]»''' i Hole i [[Buskerud]] følger den 15 km lange gamle [[kongevei]]en fra [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] i Hole opp [[Krokkleiva]] og over [[Krokskogen]] til [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]]. I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra [[Øvre Jonsrud]] i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, det vil si at den stort sett følger terrenget, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger [[Pilegrimsleden]] og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og [[andre verdenskrig]] da mannskaper fra [[Milorg]] holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen [[8. mai]] [[1945]]. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
===Kleivstua=== | ===Kleivstua=== | ||
{{:Kleivstua}} | {{:Kleivstua}} | ||
===Bureheim=== | |||
{{:Bureheim (Hole)|Bureheim)}} | |||
===Midtskogen=== | |||
{{:Midtskogen}} | |||
===Benteplassen=== | |||
{{:Benteplassen (Hole)}} | |||
=== Langebru === | |||
{{:Langebru (Hole)}} | |||
=== Løytnantsbakken === | |||
[[Løytnantsbakken]] kommer skrått ned i Kongevegen fra sydvest, fikk sitt navn under [[Tyttebærkrigen]] i 1788 da Sverige var i krig med [[Danmark-Norge]]. En løytnant satte seg skrevs over kanonen og satte utfor med den. Farten var ikke liten da han kjørte av veien nederst i bakken. Han var sterkt skadet, og døde på Jonsrud i Lommedalen to dager senere. | |||
=== Granbakken === | |||
{{:Granbakken (Bærum gnr 102/2)}} | |||
=== Øvre Jonsrud === | |||
{{:Øvre Jonsrud}} | |||
=== Bærums Verk === | |||
{{:Bærums Verk}} | |||
==Tradisjoner, aktiviteter og folketro i tidligere tider== | |||
===Middelaldervei og setervei=== | ===Middelaldervei og setervei=== | ||
Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene. | Det er kjent at større veier ble kalt ''tjodvei'' eller ''tjodleid'', disse var opprinnelig rideveier og sommerstid ble varer fraktet med kløv eller slep, mens man brukte sleder om vinteren. For å passere myrer og våtmark ble broer av sten, jord, ris eller kavler anlagt. På Krokskogen hadde man antagelig anlagt jord- og kavlebroer ved Langebru og Bruløkka. Broen ved Bruløkka skal ha blitt nevnt så tidlig som i 1745 og er kalt både Brua, Bruløkka og Bruløkkene. | ||
| Linje 16: | Linje 33: | ||
Bønder fra Hole har hatt [[seter|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella. | Bønder fra Hole har hatt [[seter|setre]] her i området siden middelalderen, eller kanskje lengre. Et [[spinnehjul]] som kan være mer enn 500 år gammelt ble funnet på Retthella. | ||
===Seterdrift === | ===Seterdrift === | ||
{{:Seterdrift på Krokskogen}} | {{:Seterdrift på Krokskogen}} | ||
===Kullbrenning=== | ===Kullbrenning=== | ||
Rundt 1600 ble fire jernverk grunnlagt i området rundt Oslo, [[Bærums Jernverk]] i Lommedalen, [[Fossum Verk (Bærum)|Fossum Verk]] ved [[Bogstadvannet]] i [[Bærum kommune|Bærum]], [[Dikemark Verk]] i [[Asker kommune|Asker]] og [[Hakadal Verk]] i [[Nittedal kommune|Nittedal]]. Alle trengte de kull for å smelte jern i masovnene. Rundt hvert verk ble det angitt en «circumferens» - et større skogsområde der bøndene måtte levere kull til verket mot betaling. Kullbrenning var en viktig inntektskilde for ringerikinger i mer enn 250 år. | Rundt 1600 ble fire jernverk grunnlagt i området rundt Oslo, [[Bærums Jernverk]] i Lommedalen, [[Fossum Verk (Bærum)|Fossum Verk]] ved [[Bogstadvannet]] i [[Bærum kommune|Bærum]], [[Dikemark Verk]] i [[Asker kommune|Asker]] og [[Hakadal Verk]] i [[Nittedal kommune|Nittedal]]. Alle trengte de kull for å smelte jern i masovnene. Rundt hvert verk ble det angitt en «circumferens» - et større skogsområde der bøndene måtte levere kull til verket mot betaling. Kullbrenning var en viktig inntektskilde for ringerikinger i mer enn 250 år. | ||
===Olavskilder === | ===Olavskilder === | ||
En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva. | En teori sier at [[Olav den Hellige]] kan ha blitt født på Bønsnes i Hole i 995. En av hans evner skal ha vært å få vann til å velle frem fra hardt fjell - disse kildene kalles ''Olavskilder''. Tre kilder skal det ha vært på Krokskogen, men det er bare to av disse som det er kjent hvor ligger. Den ene, som ble nevnt av biskop [[Jens Nilssøn]] i 1594, ligger ved [[Midtskogen]] og den andre på Retthella. Den siste ble omtalt av [[fut]]en Iwer Wiel i 1743. Den tredje skal ha ligget i Krokkleiva. | ||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Hole kommune]] | [[Kategori:Hole kommune]] | ||