Bergsbrua (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Bergsbrua (Harstad) (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 11:42

813 byte lagt til , 24. aug. 2023

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

58 567

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb høyre|Bergsbrua.jpg|Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i [[1925]] og det tok nesten seks år å bygge den.|Gunnar Reppen 2007.}}
+{{thumb høyre|Bergsbrua.jpg|Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i [[1926]] og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. |Gunnar Reppen 2007.}}
 {{thumb høyre|Bergsbrua 1926.jpg|Bergsbrua under bygging i 1930.}}
-'''[[Bergsbrua]]''' (Berg bru) i [[Harstad kommune]] ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord  (Riksvei 83 - [[Kilhusveien]]), og ble offisielt åpnet i 1931. Den folkelige uttalen var «Bærschbrua», som krysser Bergselva (utt.: «Bærschelva»).
+'''Bergsbrua (Berg bru)''' i [[Harstad kommune]] ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]] (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i [[1931]]. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.<br />
-Konstruksjonen er en såkalt [[steinhvelvbru]] – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og den er derfor et [[kulturminne]] som bør verdsettes. Brua erstattet den gamle som lå ca. 100 ovenfor. I 1965 ble brua utvidet og fikk brua nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.
+Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I [[1965]] ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i [[1982]] ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.<br />
-Blant den oppvoksende slekt er brua blitt feilaktig blitt benevnt som Bergsengbrua. Det er kanskje naturlig, men da brua ble bygd hadde, vi ikke noe grendenavn som het [[Bergseng]] og brua forbandt Samamoa og [[Berg]].
+Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.<br />
-Høsten [[2009]] ble det anlagt rundkjøring ved sørenden av brua.
+Alllerede i [[1805]] hadde gårdbruker Søren Normann ([[1753]]-[[1828]]), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg ([[1751]]-[[1814]]), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av [[1824]] ble deretter veg fra prestegården på Rå, [[Borkenes]] til [[Trondenes kirke]] – som en av fem vegstrekninger i [[Finnmarkens Amt]] - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. ([[1796]]-[[1837]]) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og [[Trondenes kommune|Trondenes]] under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra [[Grytøy (Harstad)|Grytlandet]] skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra [[Sama (Harstad)|Sama]] til [[Trondenes kirke]], og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.
+Men i 1920-åra var trafikksituasjonen i sterk endring og det var blitt behov for en ny bru ca. 100 meter nedenfor den gamle.
-== Forhistorien til brua ==
-Alt i 1805 hadde [[Søren Normann]], Røkenes og [[Andreas Stoltenberg (1751-1804)|Andreas Stoltenberg]], Årnes latt oppføre en bru over [[Bergselva (Harstad)|Bergselva]], men i 1931 var den så nedråtnet at prost [[Simon Kildal]] skaffet materialer til en ny bru og fikk den oppført ved hjelp av pliktarbeid av distriktets bønder. Det er grunn til å tro at det er denne brua som gjorde tjeneste til Bergsbrua kom. Den skal ha stått ca. 100 meter ovenfor nybrua fra 1930.</onlyinclude>
 == Kilde ==
-Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie.'' Harstad 1958.
+*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie.'' Harstad 1958.
+*Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000.
 [[Kategori:Bruer]]
@@ Linje 20: / Linje 18: @@
 [[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]
 {{Q1}}
+{{bm}}