291 440
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Bergskrivergården (Kongsberg)|Bergskrivergården]]''', [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]] 7 i Kongsberg, er en stor trebygning nær [[Kongsberg kirke]]. Den er blant Kongsbergs eldste bygninger. Bygningen kalles også ''Naufgården'' etter en senere eier, og har også blant annet blitt kalt ''Compagniets Gaard'' og ''Amtsskrivergården''. | '''[[Bergskrivergården (Kongsberg)|Bergskrivergården]]''', [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]] 7 i Kongsberg, er en stor trebygning nær [[Kongsberg kirke]]. Den er blant Kongsbergs eldste bygninger. Bygningen kalles også ''Naufgården'' etter en senere eier, og har også blant annet blitt kalt ''Compagniets Gaard'' og ''Amtsskrivergården''. | ||
Vestre del er fra ca. 1630, østre del fra ca. 1730. Anlegget består av fire sammenbygde fløyer rundt et firkantet, indre gårdsrom (atrium), med hovedfløyen orientert øst-vest mot torget. Denne har lukket svalgang på baksiden, mens de tre øvrige fløyene har en åpen løsning, med saltak som er ført ut over svalgangene. | Vestre del er fra ca. 1630, østre del fra ca. 1730. Anlegget består av fire sammenbygde fløyer rundt et firkantet, indre gårdsrom (atrium), med hovedfløyen orientert øst-vest mot torget. Denne har lukket [[svalgang]] på baksiden, mens de tre øvrige fløyene har en åpen løsning, med saltak som er ført ut over svalgangene. | ||
Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. [[Joachim Andreas Stukenbrock]] (1699-1756), leder for [[Kongsberg sølvverk]] og arkitekt for [[Kongsberg kirke]], bodde her 1740-56. Byens siste oberberghauptmann, [[Morten Thrane Brünnich]] eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. Børsemaker [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-96) | Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. [[Joachim Andreas Stukenbrock]] (1699-1756), leder for [[Kongsberg sølvverk]] og arkitekt for [[Kongsberg kirke]], bodde her 1740-56. Byens siste oberberghauptmann, [[Morten Thrane Brünnich]] eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. [[Børsemaker]] [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-96), kjent for Krag-Jørgensen-geværet, var også en tid eier av huset. | ||
Kong [[Christian VI]] og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på | Kong [[Christian VI]] og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på Kongsberg i 1733. | ||
Statens skogskole hadde lokaler her 1890-1901. Senere har gården vært eid av høyesterettsadvokat [[Kristian Nauf]] (1891-1968) og hans døtre, som har gitt opphav til den nyere betegnelsen ''Naufgården''. | Statens skogskole hadde lokaler her 1890-1901. Senere har gården vært eid av høyesterettsadvokat [[Kristian Nauf]] (1891-1968) og hans døtre, som har gitt opphav til den nyere betegnelsen ''Naufgården''. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
*[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/kirketorget_7.htm, Kongsberg kommune, nettside om gater og navn i Kongsberg]. | *[http://194.143.84.100/kultur/gater/data/kirketorget_7.htm, Kongsberg kommune, nettside om gater og navn i Kongsberg]. | ||
*[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Kongsberg/NAUFGAARDEN-BOESSEMAKER-JOERGENSENS-TIDL.-GAARD Om bygningen hos Kulturminnesøk]. | *[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Kongsberg/NAUFGAARDEN-BOESSEMAKER-JOERGENSENS-TIDL.-GAARD Om bygningen hos Kulturminnesøk]. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Kongsberg kommune]] | [[Kategori:Kongsberg kommune]] |
redigeringer