Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
lien skrivefeil
mIngen redigeringsforklaring |
m (lien skrivefeil) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. [[Joachim Andreas Stukenbrock]] (1699-1756), leder for [[Kongsberg sølvverk]] og arkitekt for [[Kongsberg kirke]], bodde her 1740-56. Byens siste oberberghauptmann, [[Morten Thrane Brünnich]] eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. Børsemaker [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-96), kjent for Krag-Jørgensen-geværet, var også en tid eier av huset. | Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. [[Joachim Andreas Stukenbrock]] (1699-1756), leder for [[Kongsberg sølvverk]] og arkitekt for [[Kongsberg kirke]], bodde her 1740-56. Byens siste oberberghauptmann, [[Morten Thrane Brünnich]] eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. Børsemaker [[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-96), kjent for Krag-Jørgensen-geværet, var også en tid eier av huset. | ||
Kong [[Christian VI]] og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på | Kong [[Christian VI]] og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på Kongsberg i 1733. | ||
Statens skogskole hadde lokaler her 1890-1901. Senere har gården vært eid av høyesterettsadvokat [[Kristian Nauf]] (1891-1968) og hans døtre, som har gitt opphav til den nyere betegnelsen ''Naufgården''. | Statens skogskole hadde lokaler her 1890-1901. Senere har gården vært eid av høyesterettsadvokat [[Kristian Nauf]] (1891-1968) og hans døtre, som har gitt opphav til den nyere betegnelsen ''Naufgården''. | ||