Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Bernerløkken 1969 0035187.jpg|Bernerløkkens bygninger i Majorstuveien 8 ble oppført på husmannsplassen på slutten av 1700-tallet.|Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek|…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bernerløkken 1969 0035187.jpg|Bernerløkkens bygninger i Majorstuveien 8 ble oppført på husmannsplassen på slutten av 1700-tallet.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1969}} | {{thumb|Bernerløkken Majorstuveien 8.jpg|Hovedbygningen og sidebygningen sett fra hagen i sør.|Mahlum|2008}} | ||
'''[[Bernerløkken]]''' var opprinnelig husmannsplassen [[Hegdehaugen under Store Frøen]], som også ga [[Hegdehaugen (strøk)|strøket]] sitt navn. Løkkebygningen | {{thumb|Bernerløkken 1969 0035187.jpg|Bernerløkkens bygninger i Majorstuveien 8 ble oppført på husmannsplassen [[Hegdehaugen under Store Frøen|Hegdehaugen]] på slutten av 1700-tallet.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1969}} | ||
{{thumb|Bernerløkken svalgangstrapp.jpg|Fra tunet, adkomsten i venstre bildekant med bebyggelsen på andre siden av [[Majorstuveien]], hovedbygningen med utvendig trapp til andre etasje i en [[svalgang]] og deler av uthuset til høyre med et av de saltaksformete [[Takark|arkoppbyggene]].|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}} | |||
'''[[Bernerløkken]]''' var opprinnelig husmannsplassen [[Hegdehaugen under Store Frøen]], som også ga [[Hegdehaugen (strøk)|strøket]] sitt navn. Løkkebygningen ligger i [[Majorstuveien]] 8, samme sted hvor plassen hadde sitt tun. | |||
Løkkeeiendommen tilhørte altså ikke opprinnelig [[Bymarka (Oslo)|bymarka]], men var tidliugere landbruksområde. Løkkebygningene ble oppført av første eier, garveren [[Ole Morten Berner (1731–1806)|Ole Morten Berner]] som forpaktet eiendommen i 1775 på en 70 årskontrakt. Eiendommen lå under [[Store Frøen]] til 1789 og ble i 1802 formelt fradelt og Berner fikk arvskifteskjøte på eiendommen som utgjorde den delen som lå på nedsiden av veien og som han hadde bebygd. Etter fradelingen ble denne eiendommen kjent under navnet etter den første eieren. | == Berner == | ||
Løkkeeiendommen tilhørte altså ikke opprinnelig [[Bymarka (Oslo)|bymarka]], men var tidliugere landbruksområde. Løkkebygningene ble oppført av første eier, garveren [[Ole Morten Berner (1731–1806)|Ole Morten Berner]] som forpaktet eiendommen i 1775 på en 70 årskontrakt. Eiendommen lå under [[Store Frøen]] til 1789 og ble i 1802 formelt fradelt og Berner fikk arvskifteskjøte på eiendommen som utgjorde den delen som lå på nedsiden/vestsiden av veien og som han hadde bebygd. Etter fradelingen ble denne eiendommen kjent under navnet etter den første eieren. | |||
== Senere eiere == | |||
I årene 1867–1932 tilhørte eiendomen kunstmaleren [[Amaldus Nielsen]], og hans store ateliervinduet er på gavlveggen mot gaten. Nielsens arvinger solgte i 1954 eiendommen til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]]. | I årene 1867–1932 tilhørte eiendomen kunstmaleren [[Amaldus Nielsen]], og hans store ateliervinduet er på gavlveggen mot gaten. Nielsens arvinger solgte i 1954 eiendommen til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)|Thor Heyerdahl]]. | ||
Kommunen overtok eiendommen i 1964 og lokalene var i perioden 1985 til 1996 kontor for [[Byantikvaren i Oslo|Byantikvaren]], fra 1996 psykiatrisk dagsenter. | Kommunen overtok eiendommen i 1964 og lokalene var i perioden 1985 til 1996 kontor for [[Byantikvaren i Oslo|Byantikvaren]], fra 1996 psykiatrisk dagsenter. | ||
== Bygningsmassen == | |||
{{thumb|Majorstuveien 8 Oslo 2013.jpg|Anlegget sett fra adkomsten fra [[Majorstuveien]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}} | |||
Den eksisterende bygningsmassen ligger Majorstuveien 8 og ble utviklet videre fram til rundt 1800 og framstår idag for en stor del slik det ble i Amaldus Nielsens tid. Eiendommen har hovedbygning, sidebygning, uthus og hage og framstår som et komplett løkkeanlegg fra rundt år 1800, med panelte tømmerhus preget av [[Louis seize|louis seize-stil]]. Hovedhuset og det vinkelformete uthuset danner tre vegget i et lukket gårdsrom, mens sidefløyen åpner dette opp mot nordøst. | |||
Adkomsten har granittmurer og port mot Majorstuveien, hvor også den store asken som var et ofte brukt motiv for Amaldus Nielsen står fortsatt. Hagen har gamle frukttrær og enkelte store trær mot sør. | |||
=== Hovedbygning === | |||
Hovedbygning er i to etasjer og logger mot sør. Den står på en grunnmur av fuget naturstein, som er utvendig kalket. Selve bygningen er av tømmer med utvendig stående (vertikalt) rødmalt panel med over- og underliggere. Vendt mot tunet og sidebygningen har bygningen en innebygget [[svalgang]] med trapp, med vegger av [[bindingsverk]] som også er utvendig panelt. Loftet har vinduer i gavlene, og bygningens vinduer for øvrig er hovedsakelig smårutete tofagsvinduer, men det er litt større vinduer i andre etasje, vendt mot hagen. | |||
Taket er [[Valmtak|halvvalmet]] og tekket med rød enkeltkrum tegl. | |||
=== Sidebygning === | |||
Sidebygningen har den samme byggekonstruksjonen som hovedbygningen, med tanke på grunnmur, panelte tømmervegger, tal og vinduer.Men vinduene på bakfasaden har tre fag med tre store vinduer i [[empire]]. Sidebygningen har også et utvendig trappeløp langs gavlfasaden med inngangsdør til andre etasje. Denne trappa er åpen, men overdekket av tegltekket pulttak. | |||
=== Uthus === | |||
Uthuset er vinkelformet og er i en etasje. Veggene er av [[bindingsverk]] med utvendig malt tømmermannskledning. Den bredeste fløyen har saltak, mens den smalere nordfløyen har pulttak, og begge er tekket med rød enkeltkrum tegl. Alle rommene ligger på rekke og har [[labankdør]]er mot tunet. På loftet over hver fløy er det et lite saltaksformet [[Takark|ark]]oppbygg med labankdører mot tunet. | |||
=== Fredning === | |||
Anlegget ble vedtaksfredet 30. januar 1967 av [[Riksantikvaren]] i henhold til [[Bygningsfredningsloven]] av 1920. | Anlegget ble vedtaksfredet 30. januar 1967 av [[Riksantikvaren]] i henhold til [[Bygningsfredningsloven]] av 1920. | ||
== Den østlige delen == | |||
Den øvrige delen av eiendommen la på den andre siden av Majorstuveien og gikk fram til [[Bogstadveien]], avgrenset av [[Gjørstads gate]] i nordvest og strakte seg nesten til [[Holmboes gate (Oslo)|Holmboes gate]] i sørøst. Den ble 1844 kjøpt av skomakermester [[Lars Eriksen (skomaker)|Lars Eriksen]] som etter få år bygde seg hus på løkken, der hvor senere [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 31 kom. Dette huset er senere revet. Eriksen utparsellerte eiendommen fra 1857 til sin død 1880, da var den delt opp i over 30 tomter. | Den øvrige delen av eiendommen la på den andre siden av Majorstuveien og gikk fram til [[Bogstadveien]], avgrenset av [[Gjørstads gate]] i nordvest og strakte seg nesten til [[Holmboes gate (Oslo)|Holmboes gate]] i sørøst. Den ble 1844 kjøpt av skomakermester [[Lars Eriksen (skomaker)|Lars Eriksen]] som etter få år bygde seg hus på løkken, der hvor senere [[Industrigata (Oslo)|Industrigata]] 31 kom. Dette huset er senere revet. Eriksen utparsellerte eiendommen fra 1857 til sin død 1880, da var den delt opp i over 30 tomter. | ||
| Linje 21: | Linje 44: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Hegdehaugen]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||