Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(setter inn illustrasjon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kunngjøring fra politiet november 1940.jpg|Faksimile fra Morgenbladet 30. november 1940: | {{thumb|Kunngjøring fra politiet november 1940.jpg|Faksimile fra Morgenbladet 30. november 1940: kunngjøring fra politiet om forbud mot bruk av bestemte typer tegn, merker og emblemer, signert Askvig}} | ||
'''[[Bernhard Askvig|Carl Bernhard Askvig]]''' (født [[6. september]] [[1885]] i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død [[31. oktober]] [[1954]] i Wuppertal) var jurist og politiembetsmann. Under [[andre verdenskrig]] var han politipresident ved [[Oslo politikammer]]. Han ble etter krigen dømt til tolv års [[tvangsarbeid]] for sitt samarbeid med okkupasjonsmyndighetene. | '''[[Bernhard Askvig|Carl Bernhard Askvig]]''' (født [[6. september]] [[1885]] i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død [[31. oktober]] [[1954]] i Wuppertal) var jurist og politiembetsmann. Under [[andre verdenskrig]] var han politipresident ved [[Oslo politikammer]]. Han ble etter krigen dømt til tolv års [[tvangsarbeid]] for sitt samarbeid med okkupasjonsmyndighetene. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for samarbeidet med okkupasjonsmakta. Til sitt forsvar hevda han at han ble pressa inn i partiet av Jonas Lie, og at han personlig mislikte NS. Han hevda også at han bare hadde vært på tre offisielle partimøter i løpet av krigsåra. Når det gjaldt press mot politifolk, sa han at han hele tida hadde hatt [[jøssing]]er ansatt på forværelset, og at han foretrakk det. Like fullt ble det under rettssaken klart at han hadde avskjediga flere politifolk som nekta å melde seg inn i NS, og at han hadde angitt flere personer til tysk sikkerhetspoliti, blant annet tre av sine svigerinner. Han var også involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], som nekta å uføre ordre. Etter at det var innført en særlov med hjemmel for dødsstraff for ordrenekt i politiet, var Askvig til stede under rettssaken mot Eilifsen, der han ble dømt til døden. Det var Askvig som meldte inn hendelsen i første omgang, men han skjønte trolig ikke hva konsekvensene ville bli – på det tirdspunktet var ikke særloven innført. | Under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for samarbeidet med okkupasjonsmakta. Til sitt forsvar hevda han at han ble pressa inn i partiet av Jonas Lie, og at han personlig mislikte NS. Han hevda også at han bare hadde vært på tre offisielle partimøter i løpet av krigsåra. Når det gjaldt press mot politifolk, sa han at han hele tida hadde hatt [[jøssing]]er ansatt på forværelset, og at han foretrakk det. Like fullt ble det under rettssaken klart at han hadde avskjediga flere politifolk som nekta å melde seg inn i NS, og at han hadde angitt flere personer til tysk sikkerhetspoliti, blant annet tre av sine svigerinner. Han var også involvert i saken mot [[Gunnar Eilifsen]], som nekta å uføre ordre. Etter at det var innført en særlov med hjemmel for dødsstraff for ordrenekt i politiet, var Askvig til stede under rettssaken mot Eilifsen, der han ble dømt til døden. Det var Askvig som meldte inn hendelsen i første omgang, men han skjønte trolig ikke hva konsekvensene ville bli – på det tirdspunktet var ikke særloven innført. | ||
Det ble lagt ned påstand på femten års tvangsarbeid. Dommen falt i [[Eidsivating lagmannsrett]] 1. oktober 1947, og lød på tolv års tvangsarbeid, rettighetstap og inndragning av 52 000 kroner.<ref>«12 års tvangsfengsel for | Det ble lagt ned påstand på femten års tvangsarbeid. Dommen falt i [[Eidsivating lagmannsrett]] 1. oktober 1947, og lød på tolv års tvangsarbeid, rettighetstap og inndragning av 52 000 kroner.<ref>«12 års tvangsfengsel for Askvig», ''Porsgrunns Dagblad'' 1947-10-02. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_porsgrunnsdagblad_null_null_19471002_34_225_1}}.</ref> | ||
Etter endt soning flytta han til Tyskland, og bodde i Wuppertal til sin død i 1954. | Etter endt soning flytta han til Tyskland, og bodde i Wuppertal til sin død i 1954. | ||