50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det | Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det til Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]]. | ||
Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker. | Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740)|Peter Collett]] og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren. | I 1784 tok han over [[Moss jernverk]]. Han sikra seg statlige lån for å sett i gang et kanonstøperi, og som hovedleverandør til den dansk-norske fellesflåten økte dette hans inntekter ytterligere. Han starte også opp drifta ved [[Hakadal jernverk]] igjen, og han eide gull- og kobberverket på [[Eidsvoll]]. For å transportere varer skaffa han en større skipsflåte, og i 1791 utstyrte han den første norske ostindiafareren. | ||
Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde borda i juni det året skuta «Spadille» på [[Oslo havn|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det. | Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde [[Juniopptøyene|borda i juni det året]] skuta «Spadille» på [[Oslo havn|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det. | ||
I 1788 var Bernt Anker leder for festivitasen da [[Frederik VI|kronprins Frederik]] besøkte Christiania. Han var ikke egentlig en stor tilhenger av dobbeltmonarkiet. I 1799 skal han ha sagt til [[Thomas Malthus]] at unionen var fatal for Norges interesser. Men når kongelige var til stedet var han den perfekte vert, og han ser ut til å virkelig ha likt kronprinsen. Han var også jevnt over fornøyd med det politiske systemet, men kunne være svært kritisk mot regjeringas politikk når de handla i strid med hans interesser. | I 1788 var Bernt Anker leder for festivitasen da [[Frederik VI|kronprins Frederik]] besøkte Christiania. Han var ikke egentlig en stor tilhenger av dobbeltmonarkiet. I 1799 skal han ha sagt til [[Thomas Malthus]] at unionen var fatal for Norges interesser. Men når kongelige var til stedet var han den perfekte vert, og han ser ut til å virkelig ha likt kronprinsen. Han var også jevnt over fornøyd med det politiske systemet, men kunne være svært kritisk mot regjeringas politikk når de handla i strid med hans interesser. | ||