Bernt Anker: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Bernt Anker]]''' (født [[22. november]] [[1746]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. april]] [[1805]]), kaltes sin tids finansgeni. Han bodde i Paleet som lå rett syd for dagens [[Oslo Sentralstasjon]]. Bygningen ble senere brukt som kongebolig. Huset ble ødelagt av brann i 1942. Bernt Anker var særlig preget av britisk kultur, og det ble sagt om datidens overklasse i [[Christiania]] at den var londonisert. Et pussig utslag av denne anglofilien finner vi i den engelske reisende Clarkes beretning, hvor han siterer Bernt Anker slik: ''«Jeg må foreskrive nesten alt fra England. Min families lintøy blir hvert år sendt til London for å bli vasket.»''

Han var sønn av trelasthandler og skipsreder [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] (1711–1765) og [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Bernt Anker brukte også opprinnelig navneformen Ancher, men endra det det Anker i 1778. Han var bror av blant annet eidsvollsmann og statsminister [[Peder Anker]].

Den 11. april 1773 ble han gift med [[Mathia Collett (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801). Hun var datter av kjøpmann [[Peter Collett (1694–1740) og [[Anna Cathrine Rosenberg (1699–1747)|Anna Cathrine Rosenberg]]. I 1758 hadde hun blitt gift med [[Morten Leuch (1736–1768)|Morten Leuch]], som døde i 1768. Hun hadde ikke egne barn, men hun hadde ei pleiedatter, [[Anna Elisabeth Cold]], som i 1772 hadde blitt gift med Peder Anker.

Bernt Anker var en av de som hjalp zahlkasserer [[Jacob Juel (1744–1800)|Jacob Juel]] da han flykta i 1784 etter å ha blitt tatt med tom kasse året før. Men det var forskjell på folk: da [[Kristian Lofthus]] et par år senere leda et bondeopprør hadde Anker ikke noe godt å si om ham. Han omtalte Lofthus som «en nedrig Sjæl, en Spidsbub i det borgerlige Liv og en dum Rebel i det politiske», og mente at hvis han så ham ville han spytte bondelederen i ansiktet. I 1795 skulle Anker få oppleve å være i feil enda av opptøyer. En folkemengde borda i juni det året skuta «Spadille» på [[Oslo havn|Christiania havn]], fordi de trodde at den skulle skipe ut korn til Frankrike. Det var ikke bare ulovlig, men også svært problematisk i en tid hvor det jevnlig var kornmangel. Skipet var eid av Anker, og han møtte opp for å roe ned folk. Han forklarte at kornet skulle til arbeiderne på Moss jernverk, men måtte til slutt dele det ut til fattige i Christiania for å dempe gemyttene. Opptøyene fortsatte også neste dag, og da måtte militæret kalles inn. Noen av de som hadde deltatt ble satt i arrest på [[Akershus festning]], og da Anker red ut forsøkte noen å dra ham ned av hesten og krevde at han skulle få dem satt fri. Med hjelp fra stiftamtmann fikk han ordna det.  

Anker hadde grunnlagt [[Det Ankerske Waisenhus]] i 1778, og i testamentet bestemte han også at det årlige utbyttet fra fideikomisset skulle tilfalle trengende i byen.  

Fideikommisset gikk det ikke så bra med. Slektninger krevde andeler, og i krisa etter 1814 begynte formuen å forvitre. I [[bordtomtbrannen 1819]] gikk resten av fondet over ende.  

[[Kategori:Skedsmo kommune]]