Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ble boikottet av Ole Hallesby i 1923
mIngen redigeringsforklaring |
(ble boikottet av Ole Hallesby i 1923) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i i 1902 (fra 1909 professor). | Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i i 1902 (fra 1909 professor). | ||
Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, og satt til 1930. I følge Norsk Biografisk Leksikon var hans bispegjerning ''preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester.'' | Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, og satt til 1930. I følge Norsk Biografisk Leksikon var hans bispegjerning ''preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester.'' I 1923 vigslet han den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til biskop i Trondheim, og ble boikottet av indremisjonshøvdingen [[Ole Hallesby]]. | ||
Støylen utgav flere bøker, blant annet ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av | Støylen utgav flere bøker, blant annet ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]]. | ||
Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag): | Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag): | ||