Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (pirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Bernt Støylen gravminne.jpg|Bernt Støylen er gravlagt ved [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Bernt Støylen gravminne.jpg|Bernt Støylen er gravlagt ved [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Bernt Støylen]]''' var biskop og salmedikter (1858-1937) | '''[[Bernt Støylen]]''' var biskop og salmedikter (1858-1937). | ||
== Familie == | |||
Støylen var født på Kvamsøy i [[Sande kommune (Møre og Romsdal) |Sande kommune]] i Møre og Romsdal som sønn av gårdbruker og fisker Andreas Olsen Støylen (1812–74) og Margrete Helgesdatter Bringsvor (1821–89). Han ble gift i 1890 med Kamilla Karoline Heiberg (1869-1957). | |||
== Liv og virke == | |||
Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor). | Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor). | ||
| Linje 7: | Linje 12: | ||
Støylen utgav flere bøker, blant annet ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]]. | Støylen utgav flere bøker, blant annet ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]]. | ||
== Ettermæle == | |||
Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag): | Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag): | ||
{{sitat| Biskop Støylen hadde – og vel vesentlig ut fra de forhold hvorunder han tilbragte sin barndom og ungdom – et sterkt folkelig instinkt. Og den religiøsitet som preget det vestlandsmiljø hvori han var vokset op, og som gav ham blivende inntrykk for livet, blev også den sikre grunnvold for hans forkynnelse og for hans omfattende arbeide forøvrig.}} | {{sitat| Biskop Støylen hadde – og vel vesentlig ut fra de forhold hvorunder han tilbragte sin barndom og ungdom – et sterkt folkelig instinkt. Og den religiøsitet som preget det vestlandsmiljø hvori han var vokset op, og som gav ham blivende inntrykk for livet, blev også den sikre grunnvold for hans forkynnelse og for hans omfattende arbeide forøvrig.}} | ||