Bilbransje: Forskjell mellom sideversjoner

2 524 byte lagt til ,  24. mai 2023
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Drammensveien 97 i Oslo.jpg|[[Bilbransjens Hus]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 97 i [[Oslo]]}}
{{Thumb|Drammensveien 97 i Oslo.jpg|[[Bilbransjens Hus]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 97 i [[Oslo]]}}


'''[[Bilbransje]]''' er gjengs betegnelse på [[næring]]er som lever av salg, utleie og reparasjon av [[bil]]er samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Bransjens begynnelse er det vanskelig å tidfeste. Mens [[Oslo]] allerede i [[1910-årene]] hadde en etablert bilbransje, kunne det i mindre byer drøye til i [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]].
'''[[Bilbransje]]''' er gjengs betegnelse på [[næring]]er som lever av salg, utleie og reparasjon av [[bil]]er samt tilhørende produkter som deler og forsikring. Bransjens begynnelse er det vanskelig å tidfeste. Mens [[Oslo]] allerede i [[1910-årene]] hadde en [[Bilbransje i Oslo|etablert bilbransje]], kunne det i mindre byer drøye til [[1920-årene|1920-]] og [[1930-årene]].


Svært spesifikk kompetanse og høye krav om kapital gjør bilbransjen forholdsvis lukket. I hver by er bilforhandlere så fåtallige at de vanligvis kjenner hverandre. Fra tjue til tretti tusen arbeider til enhver tid i bilbransjen. Viktige nasjonale bransjeorganisasjoner er [[Norges Bilbransjeforbund]] og [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] (bransjens [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]). Bransjens fremste tidsskrift heter treffende nok ''[[Bilbransjen (tidsskrift)|Bilbransjen]]''.
Svært spesifikk kompetanse og høye krav om kapital gjør bilbransjen forholdsvis lukket. I hver by er bilforhandlere så fåtallige at de vanligvis kjenner hverandre. Fra tjue til tretti tusen arbeider til enhver tid i bilbransjen. Viktige nasjonale bransjeorganisasjoner er [[Norges Bilbransjeforbund]] og [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] (bransjens [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]). Bransjens fremste tidsskrift heter treffende nok ''[[Bilbransjen (tidsskrift)|Bilbransjen]]''.


Bilbransjens kultur er utpreget [[kapitalist]]isk. Suksess møtes ikke bare med applaus og premie, men forventes også. Det legges også større vekt på individuelle ferdigheter enn i yrker hvor kollektiv innsats og samhold holdes frem som viktige verdier. Bransjen er på mange måter fastlandets svar på rederinæringen. På forhandler- og importørnivå er det nemlig store penger i omløp. Flere av Norges rikeste familier har tilhørt bilbransjen, og finnes herunder i lister som ''[[Norges 400 rikeste]]''. Det samme gjelder overklasse på regional- og lokalnivå.
Bilbransjens kultur er utpreget [[kapitalist]]isk: suksess møtes ikke bare med applaus og premie, men forventes også. Det legges også større vekt på individuelle ferdigheter enn i yrker hvor kollektiv innsats og samhold holdes frem som viktige verdier. Bilbransjen er på mange måter fastlandets svar på rederinæringen. På forhandler- og importørnivå er det nemlig store penger i omløp. Flere av Norges rikeste familier har tilhørt bilbransjen, og finnes herunder i lister som ''[[Norges 400 rikeste]]''. Det samme gjelder økonomisk «overklasse» på regional- og lokalnivå.


Bilbransjen har [[Antibilisme|møtt kritikk]]. For [[marxist]]er var bilbransjen kapitalistisk i hele sitt vesen. For dem hørte bransjen ikke bare til storkapitalen, men var et bolverk mot innføring av [[sosialisme]]. Som [[Jan Carlsen|Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard|Ystgaard]] i [[1970]] uttrykte det: [[Privatbilisme]] har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»».<ref>Carlsen & Ystgaard 1970:12</ref> Bilen er med [[Pål Jensen]]s ord «den personifiserte frihet, eiendomsrett, uavhengighet og velstand».<ref>Jensen 1979:45.</ref> Andre har på sin side utfordret bilbransjens selvbilde som høyverdig kapitalistisk og som ubesudlet av skitne [[subsidier]] og klam [[korporatisme]], nemlig med påstander om bransjen subsidieres gjennom veiutbygging, trafikkregime, kjøregodtgjørelse med mer som skattytere betaler. Miljø- og naturvernere har på sin side anklaget bransjens interesseorganisasjoner for å fremheve fordelene ved bilisme, mens ulemper som [[ulykke]]r, [[Forurensning|forurensende]] [[utslipp]] og overforbruk av naturressurser ikke nevnes.
Bilbransjen har [[Antibilisme|møtt kritikk]]. For [[marxist]]er var bilbransjen kapitalistisk i hele sitt vesen. For dem hørte bransjen ikke bare til storkapitalen, men var et bolverk mot innføring av [[sosialisme]]. Som [[Jan Carlsen|Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard|Ystgaard]] i [[1970]] uttrykte det: [[Privatbilisme]] har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»».<ref>Carlsen & Ystgaard 1970:12</ref> Bilen er med [[Pål Jensen]]s ord «den personifiserte frihet, eiendomsrett, uavhengighet og velstand».<ref>Jensen 1979:45.</ref> Andre har på sin side utfordret bilbransjens selvbilde som høyverdig kapitalistisk og som ubesudlet av skitne subsidier og klam [[korporatisme]], nemlig med påstander om bransjen subsidieres gjennom veiutbygging, trafikkregime, kjøregodtgjørelse med mer som skattytere betaler. Miljø- og naturvernere har på sin side anklaget bransjens interesseorganisasjoner for å fremheve fordelene ved bilisme, mens ulemper som [[Bilulykke|ulykker]], forurensende utslipp og overforbruk av naturressurser ikke nevnes.


== Introduksjon ==
== Introduksjon ==
Linje 13: Linje 13:


=== Terminologi ===
=== Terminologi ===
{{Thumb|Norges Automobil-Forbund representantskap Rococosalen 1939.png|[[Norges Automobil-Forbund]]s selskap i [[Rococosalen]] i [[1939]]. Arnold C. Schätzer var toastmaster}}
{{Thumb|Altaposten 1993-JUL-14 Alta Autosenter Marubeni.png|Som [[Nissan Norge]]-sjef fra [[1993]] til [[1997]] ledet [[Yuji Shishime]] rundt seksti bilforhandlere, herunder [[Alta Autosenter]]}}
{{Thumb|MØLLER Jan H & STEEN Marius Dodge DS Cabriolet 1934-modell 2003.jpg|Representanter for to av [[Bilimportør|importørfamiliene]] i Norge, nemlig [[MøllerGruppen|Møller]] og [[Bertel O. Steen (konsern)|Steen]], ved en [[Dodge]] DeSoto 1934-modell}}
{{Thumb|MØLLER Jan H & STEEN Marius Dodge DS Cabriolet 1934-modell 2003.jpg|Representanter for to av [[Bilimportør|importørfamiliene]] i Norge, nemlig [[MøllerGruppen|Møller]] og [[Bertel O. Steen (konsern)|Steen]], ved en [[Dodge]] DeSoto 1934-modell}}
{{Thumb|Mosjoehallen fremside.jpg|Bygging av [[Mosjøhallen]] i [[1990-årene]] fikk rundt 350.000 kroner fra [[Mosjøen|byens]] [[Bilbransje i Mosjøen|bilbransje]]}}
{{Thumb|Mosjoehallen fremside.jpg|Bygging av [[Mosjøhallen]] i [[1990-årene]] fikk rundt 350.000 kroner fra [[Mosjøen|byens]] [[Bilbransje i Mosjøen|bilbransje]]}}
{{Thumb|Norges Automobil-Forbund representantskap Rococosalen 1939.png|[[Norges Automobil-Forbund]]s selskap i [[Rococosalen]] i [[1939]]. Arnold C. Schätzer var toastmaster}}
{{Thumb|Topp Auto.jpg|Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som [[Topp Auto]] i [[Bilbransje i Gjøvik|Gjøvik]]}}
{{Thumb|Topp Auto.jpg|Lokalt er bilforretninger ofte økonomisk store enheter og arbeidsplass for mange, som [[Topp Auto]] i [[Bilbransje i Gjøvik|Gjøvik]]}}


Linje 27: Linje 28:
Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.
Flere forhold gjør bilbransjen tydeligere avgrenset enn andre næringer. Blant annet stiller bilimportører krav til bilforhandlere om kapital og kompetanse, noe som favoriserer dem som allerede er etablert i bransjen. Særlig for de mest attraktive agenturene kan importører nærmest fritt velge mellom kandidater. Også staten gjør det vanskelig for ubemidlede nykommere å slå seg opp. Bilbransjen er nemlig [[Fra politisk motstand mot bilen til politisk aksept (1905-1960)|omfattende regulert]], blant annet gjennom ''Forskrift om kjøretøyverksteder'' ([[2009]]), ''Lov om vegtrafikk'' ([[1965]]) og opphevede ''Lov om godkjenning av bilverksteder'' ([[1950]]). En rekke hensyn til arbeidstakere, miljø og bilteknisk sikkerhet gjør at staten ikke ønsker frislipp.


Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.
Bilbransjen er også hierarkisk organisert, med store bilimportører øverst og disses regionale agenter nest øverst. I bilbransjen er det ofte store penger i omløp, noe som følger av prisklassen som biler tilhører. Særlig på forhandler- og importørnivå sitter pengene løst, blant annet på forhandlertreff. Velstanden på forhandler- og importørnivå kommer anekdotisk til uttrykk på en [[Saab]]-fest i [[Sverige]] hvor også norske forhandlere deltok: sidkjole var ikke tilstrekkelig; kvinnene måtte stille i smokingkjole.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Ellers var perler og gullsmykker, dyre aftenkjoler med mer nærmest standard bekledning i sammenkomster av sosial art.
 
Flere av landets rikeste familier hører til bilbransjen. Også på regional- og lokalnivå står bilforhandlere ofte høyt oppe på inntekts- og formueslister. Bilbransjens økonomi gjenspeiles også i en rekke fond, stipender og sponsorater som importører og forhandlere står bak. På lokalnivå er bilforhandlere gjerne store bidragsytere til idrett og bidragsytere til kultur, da oftest som del av selskapets markedsføring.


=== Komposisjon ===
=== Komposisjon ===
Samtidig som den preges av lukkethet og kollegialitet, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon: det nytter ikke å fremvise [[anetavle]] eller [[parti]]medlemskap og forvente adganger. Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Hvis en forhandler ikke innfrir fastsatte salgsmål eller selger for dårlig, kan han få telefon fra importøren, som også kan bestemme at lenge usolgte utstillingsbiler skal overføres til andre forhandlerdistrikter.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.
Flere titusen har arbeid i bilbransjen. I [[1979]] arbeidet det 9.250 personer innen omsetning av biler, 11.800 innen bilverksted og 2.300 innen omsetning av bildeler og rekvisita, til sammen 23.350 personer, foruten 6.150 innen omsetning av drivstoff.<ref>Edna 1984:11.</ref> Mens bilverksteder stod for 40 prosent av bransjens sysselsetting, hadde omsetning av biler størst salgsverdi. Medlemsbedrifter i [[Norges Bilbransjeforbund]] hadde i [[2015]] 21.000 ansatte.<ref>{{SNL-artikkel|https://snl.no/Norges_Bilbransjeforbund|Norges Bilbransjeforbund}}</ref>
 
Samtidig som den preges av lukkethet og kollegialitet, er bransjen sammensatt når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn. I bransjen finnes alle fra glatte bruktbilselgere til prinsessesønner. Sammenliknet med andre næringer er bilbransjen utpreget kapitalistisk, herunder med fokus på individ og talent fremfor kollektiv og tradisjon: det nytter ikke å fremvise [[anetavle]] eller [[parti]]medlemskap og forvente adganger.
 
Ikke minst preges bransjen av konkurransementalitet. I bilbransjen gir det nemlig ikke bare høy anseelse å lykkes: det er også en forutsetning for å overleve, for som liteselgende bilforhandler forblir man ikke lenge i bransjen. Hvis en forhandler ikke innfrir fastsatte salgsmål eller selger for dårlig, kan han få telefon fra importøren, som også kan bestemme at lenge usolgte utstillingsbiler skal overføres til andre forhandlerdistrikter.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Dyktige forhandlere premieres på sin side ofte med overdådige gaver, herunder reiser med alt betalt.


Men det er økonomiske forskjeller innad i bransjen. Lønnsmessig kan avstanden være stor mellom importører og forhandlere på den ene siden og vanlige ansatte på den andre. Rådyre premieturer fra importøren er noe som vanligvis ikke har kommet selgere til del, og mange av frynsegodene som salgssjefer og andre nøkkelansatte får, må verkstedfolk vanligvis se langt etter.
Men det er økonomiske forskjeller innad i bransjen. Lønnsmessig kan avstanden være stor mellom importører og forhandlere på den ene siden og vanlige ansatte på den andre. Rådyre premieturer fra importøren er noe som vanligvis ikke har kommet selgere til del, og mange av frynsegodene som salgssjefer og andre nøkkelansatte får, må verkstedfolk vanligvis se langt etter.
Det har funnes ulike lønnsordninger i bransjen. Bilselgere har ofte hatt grunnlønn med provisjon for hvert salg, mens mekanikere ofte har hatt timebasert lønn med personlig bonus.<ref>Opplysning fra Andreas Nordenstjerne (bilbransjeaktør, bilhistoriker).</ref> Ved lønnsøkning har man ofte fulgt [[NHO]]s satser, i alle fall bedrifter som er tilsluttet [[Norges Bilbransjeforbund]]. [[Fagforening]]er har historisk ikke stått sterkt i bransjen.<ref>Se for eksempel: [[Martin Jøsevold]] [[1988]]. ''Sandnessjøen Jern og Metall 50 år'' : ''1938-88'' [Uangitt sted]: [[Sandnessjøen Jern og Metall]][?]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015011608023}} Side 121.</ref>


=== Utdannelse ===
=== Utdannelse ===
Flere titusen har sitt arbeid i bilbransjen. Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.
Før fantes det ingen offentlig skolegang for å bli bilmekaniker, noe som gjorde at smier og verksteder i praksis var bilmekanikerskoler. Senere kom det yrkesfaglige løp ved landets videregående skoler, hvorav flere kjennes under betegnelser som mekanikerlinje og mekk. Dermed ble bransjens rekruttering ikke lenger så preget av bekjentskaper og sosiale kontakter.


=== Bøker og tidsskrifter ===
=== Bøker og tidsskrifter ===
Linje 45: Linje 54:
Følgende oversikt viser de viktigste leddene i bilbransjens næringskjede, som i all hovedsak følger en vanlig personbils løp fra produsent til opphugger. Jo tidligere i kjeden man befinner seg, desto nærmere er man de store pengene, og motsatt for ledd som kommer senere i kjeden.
Følgende oversikt viser de viktigste leddene i bilbransjens næringskjede, som i all hovedsak følger en vanlig personbils løp fra produsent til opphugger. Jo tidligere i kjeden man befinner seg, desto nærmere er man de store pengene, og motsatt for ledd som kommer senere i kjeden.


    Bilprodusent (fabrikant)
  Bilprodusent (fabrikant)
          |________________________________________
        |________________________________________
          |                                        |
        |                                        |
    Bilimportør (grossist)                  Bilimportør (detaljist)
  Bilimportør (grossist)                  Bilimportør (detaljist)
          |                                        |
        |                                        |
          |                                        |
        |                                        |
    Bilforhandler, ny (detaljist)                |
  Bilforhandler, ny (detaljist)                |
          |________________________________________|________________________________________
        |________________________________________|________________________________________
          |                                                                                |
        |                                                                                |
    Bilkunde (konsument)                                                              Bilutleier
  Bilkunde (konsument)                                                              Bilutleier
          |________________________________________ ________________________________________|
        |________________________________________ ________________________________________|
          |                                        |                                        |
        |                                        |                                        |
    Tjenester<sup>1</sup>                                  Varer<sup>2</sup>                                Bilforhandler, brukt (detaljist)
  Tjenester<sup>1</sup>                                  Varer<sup>2</sup>                                Bilforhandler, brukt (detaljist)
          |________________________________________|________________________________________|
        |________________________________________|________________________________________|
          |
        |
    Bilopphugger
  Bilopphugger


<sup>1</sup> Reparasjon, pleie, forsikring m.m.<br />
<sup>1</sup> Reparasjon, pleie, forsikring m.m.<br />
Linje 72: Linje 81:
* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.
* [[1960]]: Bilsalget i Norge blir fritt.
* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).
* [[1975]]: [[NOU]] 1975:39 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405064 «Personbil, miljø og samfunn»] (personbilutredningen).
* [[1984]]: [[Ole-Jacob Edna]] gir ut to forskningsrapporter om bilbransjen som del av prosjektet [[Bilbransjens framtidige marked og struktur]].
* [[1986]]: Ole Jacob Edna med flere gir ut en forskningsrapport om prisdannelse i bilbransjen som del av samme prosjekt.
* [[2010]]: [[Bilhistoriestipendiet]] grunnlegges som det første av sitt slag i Norge.


== Sitater ==
== Sitater ==
Linje 77: Linje 89:


== Se også ==
== Se også ==
<!-->Byer<!-->
* [[Bilbransje i Gjøvik]]
* [[Bilbransje i Gjøvik]]
* [[Bilbransje i Mosjøen]]
* [[Bilbransje i Mosjøen]]
* [[Bilbransje i Oslo]]
<!-->Kommuner<!-->
* [[Bilbransje i Alstahaug]]
* [[Bilbransje i Asker og Bærum]]
* [[Bilbransje i Lindesnes]]
<!-->Distrikter<!-->
* [[Bilbransje i Innherred]]
* [[Bilbransje i Innherred]]


== Referanser ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>
<small>{{Reflist|4}}</small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Hroar Braathen|Braathen, Hroar]] [[1979]]. ''Automobildel- og Rekvisita-grossistenes Forening gjennom femti år'' [[Oslo]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017112248093}}
* [[Hroar Braathen|Braathen, Hroar]] [[1979]]. ''Automobildel- og Rekvisita-grossistenes Forening gjennom femti år'' [[Oslo]]: [[Automobildel- og Rekvisita Grossistenes Forening]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017112248093}}
* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}
* {{Carlsen/Ystgaard 1970}}
* [[Ole-Jacob Edna|Edna, Ole-Jacob]] [[1984]]. ''Bilbransjen i Norge'' : ''Sammenhenger mellom ulike sektorer.'' [[Oslo]]: [[Fondet for markeds- og distribusjonsforskning]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013082808066}}
* {{Herstad 1978}}
* {{Herstad 1978}}
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
Linje 96: Linje 116:
{{DEFAULTSORT:Bilbransje}}
{{DEFAULTSORT:Bilbransje}}
[[Kategori:Bilsalg]]
[[Kategori:Bilsalg]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
{{bm}}
{{bm}}