291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(pirk) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (13 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bilitt Brænderi]]''' var det eldste av de seks andelsbrenneriene på [[Toten]]. Bedriften på [[Bilitt (Østre Toten)|Bilitt]], mellom [[Lena]] og [[Skreia]], ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta [[Toten brenneri]]. | {{thumb|Bilitt 1950.jpg|Flyfoto av Bilittkrysset rundt 1950. De mørke trebygningene til høgre på bildet er brennerianlegget.|Widerøe}} | ||
'''[[Bilitt Brænderi]]''' var det eldste av de [[Toten brenneri|seks andelsbrenneriene]] på [[Toten]]. Bedriften på [[Bilitt (Østre Toten)|Bilitt]], mellom [[Lena]] og [[Skreia]], ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta [[Toten brenneri]], og mesteparten av anlegget på Bilitt ble revet. På tomta har det seinere vært ulike virksomheter; fra 2010 holder Kjelstad Bakeri til her. | |||
== Oppstarten == | |||
Skjøtet på brenneritomta er datert 21. oktober 1846. Det ble utstedt til et interessentskap som besto av Johannes Gihle, Mads Jensen Hveem, Johan Hveem, Haagen Smeby, Christian Hveem, Peder Anton Lie, Paul Smeby, Hans Smeby, Martin Haagensen Smeby og Peder Jacobsen Holte. Dette var bønder som eide garder i brenneriets nærmeste nabolag. | |||
En veit lite om de første driftsåra, for den eldste forhandlingsprotokollen skal ha gått med i en brann, men det er sannsynlig at brenneripionerene på Toten var inspirert av [[Strand og Veldre brennerier]] i nabobygda [[Ringsaker]]. Ringsakbøndene grunnla i 1843 landets første samvirkebrenneri, etter at den tradisjonelle gardsbrenninga hadde blitt ulønnsom. Seinere på 1840-tallet satte også lovverket en stopper for de små brenneriene, som myndighetene ville avvikle fordi de var uforholdsmessig kostbare å kontrollere. | |||
== Poteter, bygg og ved == | |||
I likhet med andre samvirkebedrifter på bygdene, som meieriene, var produksjonen i hovedsak basert på lokale råvarer. Andelseierne leverte poteter, bygg og ved, til fyring av brennevinskjelen. Tallet på andelseiere gikk opp fra 13 i 1853 til 47 i 1866. Når andelseierne ikke klarte å levere nok poteter, kjøpte brenneriet fra andre produsenter. På slutten av 1800-tallet ble det også brent sprit av mais. | |||
Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer. | |||
I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt [[Mjøsa]] Oplandske spritfabrikk i [[Kristiania]], som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til [[Eidsvoll]] og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom [[Skreiabanen|Skreia]]- og [[Gjøvikbanen]] var åpna. Brenneriets 29 andeler i Oplandske spritfabrikk ble i 1924 solgt til [[Vinmonopolet|A/S Vinmonopolet]]. | |||
== Sammenslåing == | |||
Brenneriet var sammenhengende i drift fram til 1908, da det ble bestemt at spriten skulle beskattes. Produksjonen ble da stoppa, fordi styret mente at drifta ble ulønnsom. I 1912 starta brenneriet opp igjen, og var da i drift fram til rundt 1958 med unntak av forbudsåra 1918-19 og krigsåra 1941-45, da all spritproduksjon var forbudt. | |||
På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med fire av de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi|Kjølset]], [[Narum Brænderi|Narum]], [[Gjerstad Brænderi|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi|Hjeld]]. | |||
Mesteparten av brennerianlegget ble revet, og tomta har seinere husa flere forskjellige bedrifter. I 2000-åra hadde først Norgesfrukt og deretter ICA lager her, men i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt produksjonsanlegg på den gamle brenneritomta. Restaurasjonsbygningen fra 1867 står fortsatt (pr. 2001). | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Rustad, Nils (red.): | *''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)». | ||
{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87. | *[http://www.oa.no/nyheter/article195144.ece OA.no, 31. januar 2001: «Deler av veiprosjekt må reguleres på nytt».] | ||
*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år : 1846-1946 : [en bondebedrift i Østre Toten gjennom 100 år]''. Utg. Bilit Brænderi. 1946. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017040748267}}. | |||
*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87. | |||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1871-1891&mtid=5&vt=a&did=DIVL18111 Bilitt Brænderi i Stortingsarkivet (1888)] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/source/112768 Forhandlingsprotokoll 1865–1902 (skanna), Digitalarkivet] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Brennerier]] | [[Kategori:Brennerier]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1846]] | [[Kategori:Etableringer i 1846]] | ||
{{ | [[Kategori:Opphør i 1958]] | ||
{{bm}} | |||