291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bilitt 1950.jpg|Flyfoto av Bilittkrysset rundt 1950. De mørke trebygningene til høgre på bildet er brennerianlegget.|Widerøe}} | {{thumb|Bilitt 1950.jpg|Flyfoto av Bilittkrysset rundt 1950. De mørke trebygningene til høgre på bildet er brennerianlegget.|Widerøe}} | ||
'''[[Bilitt Brænderi]]''' var det eldste av de seks andelsbrenneriene på [[Toten]]. Bedriften på [[Bilitt (Østre Toten)|Bilitt]], mellom [[Lena]] og [[Skreia]], ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta [[Toten brenneri]] | '''[[Bilitt Brænderi]]''' var det eldste av de [[Toten brenneri|seks andelsbrenneriene]] på [[Toten]]. Bedriften på [[Bilitt (Østre Toten)|Bilitt]], mellom [[Lena]] og [[Skreia]], ble grunnlagt i 1846. Brenneriet gikk på slutten av 1950-tallet inn i det nystarta [[Toten brenneri]], og mesteparten av anlegget på Bilitt ble revet. På tomta har det seinere vært ulike virksomheter; fra 2010 holder Kjelstad Bakeri til her. | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer. | Brennerianlegget besto av sjølve brenneribygningen, et fjøs der okser ble fora med drank, ei opplagsbu for spriten samt en restaurasjonsbygning. I tillegg var det flere mindre buer. | ||
I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt [[Mjøsa]] Oplandske spritfabrikk i [[Kristiania]], som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til [[Eidsvoll]] og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom [[Skreiabanen|Skreia]]- og [[Gjøvikbanen]] var åpna. | I 1890 kjøpte Bilitt og flere av brenneria rundt [[Mjøsa]] Oplandske spritfabrikk i [[Kristiania]], som sto for rektifisering av råspriten og deretter solgte den ferdige spriten videre. Til Kristiania ble råspriten sendt med dampbåt til [[Eidsvoll]] og derfra med tog; fra 1902 gikk hele ferden på jernbane, ettersom [[Skreiabanen|Skreia]]- og [[Gjøvikbanen]] var åpna. Brenneriets 29 andeler i Oplandske spritfabrikk ble i 1924 solgt til [[Vinmonopolet|A/S Vinmonopolet]]. | ||
== Sammenslåing == | == Sammenslåing == | ||
Brenneriet var sammenhengende i drift fram til 1908, da det ble bestemt at spriten skulle beskattes. Produksjonen ble da stoppa, fordi styret mente at drifta ble ulønnsom. I 1912 starta brenneriet opp igjen, og var da i drift fram til rundt 1958 med unntak av forbudsåra 1918-19 og krigsåra 1941-45, da all spritproduksjon var forbudt. | |||
På 1950-tallet foregikk det ei stor strukturrasjonalisering i brennerisektoren, og i hele landet ble antallet brennerier redusert fra 21 til 8. På Toten ble det ett sentralbrenneri, [[Toten brenneri]] på [[Lena]]. Brenneriet på Bilitt gikk inn i dette, sammen med fire av de andre gamle andelsbrenneriene, nemlig [[Kjølset Brænderi|Kjølset]], [[Narum Brænderi|Narum]], [[Gjerstad Brænderi|Gjerstad]] og [[Hjeld Brænderi|Hjeld]]. | |||
Mesteparten av brennerianlegget ble revet, og tomta har seinere husa flere forskjellige bedrifter. I 2000-åra hadde først Norgesfrukt og deretter ICA lager her, men i 2010 bygde Kjelstad Bakeri nytt produksjonsanlegg på den gamle brenneritomta. Restaurasjonsbygningen fra 1867 står fortsatt (pr. 2001). | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946'' | *''[[Aftenposten]]'', 24/7 1958: «Toten brenneri, det nye sentralbrenneriet for Totenbygdene, er nu tatt i bruk (....)». | ||
*[http://www.oa.no/nyheter/article195144.ece OA.no, 31. januar 2001: «Deler av veiprosjekt må reguleres på nytt».] | |||
*Rustad, Nils (red.): ''Bilit Brænderi gjennom 100 år : 1846-1946 : [en bondebedrift i Østre Toten gjennom 100 år]''. Utg. Bilit Brænderi. 1946. 32 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017040748267}}. | |||
*{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87. | *{{Totens bygdebok I}}, se s. 482-87. | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1871-1891&mtid=5&vt=a&did=DIVL18111 Bilitt Brænderi i Stortingsarkivet (1888)] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/source/112768 Forhandlingsprotokoll 1865–1902 (skanna), Digitalarkivet] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/source/112750 Arbeidsjournal 1900–1905 (skanna), Digitalarkivet] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Brennerier]] | [[Kategori:Brennerier]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1846]] | [[Kategori:Etableringer i 1846]] | ||
{{ | [[Kategori:Opphør i 1958]] | ||
{{bm}} | |||