Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Redigering (kapittelinndeling)
(Bittelite tillegg (biopics)) |
(Redigering (kapittelinndeling)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Kristen O Dagsgard.JPG|<small>Kristen O. Dagsgard, fødd i [[Skjåk]] 1864. Han utvandra til USA i 1884 og arbeidde som kokk der. Hans biografi – som ikkje er skriven - kunne gjere sitt til å kaste lys over mange og vidsveimde historiske fenomen og prosessar. Kva er dei historiske forklaringane på at Kristen kunne la seg avbilde i dette yrket på det tidspunktet på den staden? - Strukturelle trekk i historia til Skjåk, Noreg og Sambandsstatane (derunder t.d. jernbaneutbygging og kornprisar)? - Heimen, nabolaget og bygdemiljøet rundt han i oppveksten? - Hans posisjon som yngre son i ein gardbrukarfamilie i eit odelsrettsregulert agrarsamfunn? - Individualpsykologiske trekk som pågangsmot og eventyrlyst? - Kjønnskonvensjonar i høve til yrkesval i høvesvis Skjåk og Midtvesten ... ? (Ukjend fotograf).</small> }}'''[[Metode:Biografi|Biografi]]''' | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kristen O Dagsgard.JPG|<small>Kristen O. Dagsgard, fødd i [[Skjåk]] 1864. Han utvandra til USA i 1884 og arbeidde som kokk der. Hans biografi – som ikkje er skriven - kunne gjere sitt til å kaste lys over mange og vidsveimde historiske fenomen og prosessar. Kva er dei historiske forklaringane på at Kristen kunne la seg avbilde i dette yrket på det tidspunktet på den staden? - Strukturelle trekk i historia til Skjåk, Noreg og Sambandsstatane (derunder t.d. jernbaneutbygging og kornprisar)? - Heimen, nabolaget og bygdemiljøet rundt han i oppveksten? - Hans posisjon som yngre son i ein gardbrukarfamilie i eit odelsrettsregulert agrarsamfunn? - Individualpsykologiske trekk som pågangsmot og eventyrlyst? - Kjønnskonvensjonar i høve til yrkesval i høvesvis Skjåk og Midtvesten ... ? (Ukjend fotograf).</small> }}'''[[Metode:Biografi|Biografi]]''' kjem av gresk ''bios'' = liv og ''graphikos'' = skriving, teikning, og tyder altså heilt bokstaveleg «livsskildring», framstilling av ei livshistorie. Biografi er både ein ''litterær sjanger'' og ein ''fagdisiplin'' innan fleire vitskapsfelt som historie, kunst- og litteraturhistorie, psykologi o.a. Ein viktig variant er sjølvbiografien, der biografen sjølv både er emne for og hovudkjelde til framstillinga. Stundom blir to eller fleire hovudpersonar biograferte i eitt og same arbeid (gruppebiografiar, samlebiografiar m.m.). </onlyinclude> | ||
== Mangfaldige sjangrar, føremål og funksjonar == | == Mangfaldige sjangrar, føremål og funksjonar == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
På det sistnemnde feltet finn vi biografiar mest i det mindre formatet, formidla som artiklar i årbøker og på Internett, og som massebiografiar i sjangeren [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]].</onlyinclude> | På det sistnemnde feltet finn vi biografiar mest i det mindre formatet, formidla som artiklar i årbøker og på Internett, og som massebiografiar i sjangeren [[Metode:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]].</onlyinclude> | ||
== Dokumentarisk biografi == | === Dokumentarisk biografi === | ||
Som historiefagleg disiplin er det den dokumentariske biografien som har hovudfokus, dvs framstillingar som er baserte på kjeldefesta og etterprøvbare kjensgjerningar. Men også fiksjonsbiografiar (skjønnlitterære framstillingar) kan vere av interesse for faghistoria, da knappast som formidling av historisk forsking, men som kulturhistoriske kjelder av [[Metode:Kildekritikk#Levning og beretning|leivningskarakter]]. Klassiske heltesoger, mellomalderske helgenbiografiar og martyrforteljingar, lokale segner om «kjempor i bygda» så vel som moderne biografiske dokumentarromanar fortel mykje om ideal, tenkjemåtar og førestillingar i forteljarens/biografens samtid og miljø. | Som historiefagleg disiplin er det den dokumentariske biografien som har hovudfokus, dvs framstillingar som er baserte på kjeldefesta og etterprøvbare kjensgjerningar. Men også fiksjonsbiografiar (skjønnlitterære framstillingar) kan vere av interesse for faghistoria, da knappast som formidling av historisk forsking, men som kulturhistoriske kjelder av [[Metode:Kildekritikk#Levning og beretning|leivningskarakter]]. Klassiske heltesoger, mellomalderske helgenbiografiar og martyrforteljingar, lokale segner om «kjempor i bygda» så vel som moderne biografiske dokumentarromanar fortel mykje om ideal, tenkjemåtar og førestillingar i forteljarens/biografens samtid og miljø. | ||