Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Kilder
(→Kilder) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Birger Ruud faksimile 1998.jpg|Faksimile fra forsiden av lokalavisa [[Laagendalsposten]] 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.}} | {{thumb|Birger Ruud faksimile 1998.jpg|Faksimile fra forsiden av lokalavisa [[Laagendalsposten]] 15. juni 1998 etter Birger Ruuds bortgang.}} | ||
'''[[Birger Ruud|Birger Johannes Ruud]]''' (født 23. august 1911 på [[Kongsberg]], død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han | '''[[Birger Ruud|Birger Johannes Ruud]]''' (født 23. august 1911 på [[Kongsberg]], død 13. juni 1998 samme sted) var skihopper og alpinist, blant sin generasjons fremste utøvere, olympisk mester i hopp to ganger og verdensmester tre ganger. Han var i en årrekke ansatt ved ulike skifabrikker, og avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i Bærum. Han var den første idrettsutøveren som ble gravlagt på Statens bekostning. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Birger Ruud var sønn av kemner [[Sigurd Ruud (1878–1955)|Sigurd Ruud]] (1878-1955) og Mathilde, født Throndsen (1877–1961) og ble gift i 1937 med Magda Varlo (1912–2010). Han var bror av [[Sigmund Ruud (1907–1994)|Sigmund Ruud]] (1907-1994) | Birger Ruud var sønn av kemner [[Sigurd Ruud (1878–1955)|Sigurd Ruud]] (1878-1955) og Mathilde, født Throndsen (1877–1961) og ble gift i 1937 med Magda Varlo (1912–2010). Han var bror av blant andre [[Sigmund Ruud (1907–1994)|Sigmund Ruud]] (1907-1994) og [[Asbjørn Ruud (1919–1989)|Asbjørn Ruud]] (1919-1989), som også var kjente skihoppere. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene. | Birger Ruud vokste opp i en idrettsinteressert familie familie på Kongsberg, med to brødre som også ble gode skihoppere. De satset på variert trening som inkluderte stuping, friidrett, turn og terrengløp på familiens hytte (Ruudhytta) på Gamlegrendåsen på Kongsberg. Sammen med broren Sigmund utviklet han Kongsbergknekken, en ny hoppteknikk med kraftig bøy i hofteleddet og med overkroppen frem over skiene. | ||
Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet [[Petter Hugsted]]). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939 | Ruud ble olympisk mester i Lake Placid i 1932 og Garmisch-Partenkirchen i 1936 og tok OL-sølv i Sankt Moritz i 1948 (bak bysbarnet [[Petter Hugsted]]). Han ble verdensmester i 1931, 1935 og 1937, og tok VM-sølv i 1939. | ||
Etter sitt første verdensmesterskap i 1931 reiste Ruud til Tyskland og Østerrike, der han blant annet arbeidet i sportsforretninger i flere byer. Deretter var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler. | Ruud var også en dyktig alpinist, med fjerdeplass i alpin kombinasjon i OL i 1936 etter å ha vunnet utforrennet. Han tok dessuten VM-bronse i kombinasjonen i 1935. Ruud var dessuten en habil turner. Han fikk Holmenkollmedaljen i 1937 og mottok [[Egebergs ærespris]] i 1991. | ||
Etter sitt første verdensmesterskap i 1931 reiste Ruud til Tyskland og Østerrike, der han blant annet arbeidet i sportsforretninger i flere byer. Deretter var han omreisende salgsrepresentant for Gresvig og solgte norske vintersportsartikler. | |||
I 1938 returnerte han til Norge og ble salgssjef ved Drammen skifabrikk. Senere hadde han stillinger ved skifabrikken på Kongsberg og i Lommedalen. Han avsluttet yrkeskarrieren som løypeinspektør i park- og idrettsvesenet i Bærum kommune. I årene han arbeidet i Bærum var han bosatt i Lommedalen. Han flyttet forøvrig hjem til Kongsberg som pensjonist, og bygde seg hus på Gamlegrendåsen, ikke langt fra Ruudhytta. | |||
Under andre verdenskrig ble Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. Etter at han slapp ut i 1943, fortsatte han motstandsarbeid i Milorg fram til krigens slutt. | Under andre verdenskrig ble Ruud arrestert og satt i fangenskap på Grini. Etter at han slapp ut i 1943, fortsatte han motstandsarbeid i Milorg fram til krigens slutt. | ||
| Linje 18: | Linje 22: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Birger Ruud gravminne Kongsberg.jpg|Birger Ruud er gravlagt på [[Kongsberg nye kirkegård]] (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg).|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
I et minneord over Birger Ruud i [[Laagendalsposten]] 15. juni 1998, signert Odd Einar Andersen, ble han beskrevet slik (utdrag): | I et minneord over Birger Ruud i [[Laagendalsposten]] 15. juni 1998, signert Odd Einar Andersen, ble han beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 24: | Linje 29: | ||
Da kong [[Olav V]] åpnet Kongsberg Skimuseum 13. mai 1987 avduket han samme dag en bronseskulptur av Birger Ruud i Magasinparken, utført av [[Per Ung]]. Skulpturen viser Ruud i svevet, og ble laget på oppdrag fra Norges Skiforbund. | Da kong [[Olav V]] åpnet Kongsberg Skimuseum 13. mai 1987 avduket han samme dag en bronseskulptur av Birger Ruud i Magasinparken, utført av [[Per Ung]]. Skulpturen viser Ruud i svevet, og ble laget på oppdrag fra Norges Skiforbund. | ||
På Gamlegrendåsen i Kongsberg finner vi [[Birger Ruuds vei]], en sidevei sørvestover fra [[Kemner Ruuds vei]], | På Gamlegrendåsen i Kongsberg finner vi [[Birger Ruuds vei]], en sidevei sørvestover fra [[Kemner Ruuds vei]], for øvrig oppkalt etter hans far. Også broren Sigmund har en vei oppkalt etter seg i samme område. | ||
Birger Ruud er gravlagt på [[Kongsberg nye kirkegård]] (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg). Begravelsen skjedde på Statens bekostning. Ruud var den første idrettspersonen som fikk denne æren. | Birger Ruud er gravlagt på [[Kongsberg nye kirkegård]] (kirkegården ved Teknologiparken i Kongsberg). Gravminnet er prydet med navntrekket hans. Begravelsen skjedde på Statens bekostning. Ruud var den første idrettspersonen som fikk denne æren. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Andersen, Odd Einar: | {{thumb høyre| Birger Ruuds vei Kongsberg 2015.jpg|Motiv fra [[Birger Ruuds vei]] i Kongsberg. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
*Bryhn, Rolf: Birger Ruud i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2023 fra https://snl.no/Birger_Ruud | *Andersen, Odd Einar: "Birger Ruud" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Birger_Ruud | ||
*Bryhn, Rolf: "Birger Ruud" i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. mai 2023 fra https://snl.no/Birger_Ruud | |||
*''«En legende er gått bort». Laagendalsposten 1998.06.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19980615_96_134_1}}. | *''«En legende er gått bort». Laagendalsposten 1998.06.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19980615_96_134_1}}. | ||
*{{Hbr1-1|pf01073773003760|Birger Ruud}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Ruud,Birger}} | {{DEFAULTSORT:Ruud,Birger}} | ||
| Linje 43: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | [[Kategori:Grinifanger]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
{{F-merkingsforslag}} | |||