lokalhistoriewiki.no

Birketveit skole (Fjære)

Sideversjon per 13. jun. 2018 kl. 10:47 av Jarl V. Erichsen (samtale | bidrag) (→‎1900-1910)

Birketveit skole lå på Trålum i Fjære. Omkring 1964 ble den avviklet og nye Fevik skole ble etablert.

Birketvedt skole, Fevik
Foto: Postkort u.å., men med hovedbygning (t.v.) bygget ca 1880


Omgangsskole i Birketveit krets

 
1844: Forsiden på omgangsskolelærerens protokoll
Foto: Fjære kommunearkiv

Fra 1844 omfattet skolekretsen gårdene Birketveit, Esketveit, Trålum, Fevik, Fevikmoen, Evenvold, Møssevold, Espenes, Bukjær, Ruager, Vesøya, Søm og Skotta.

Notater fra skolelivet

I Norges bebyggelse finner vi at skolen har gnr 53, bnr 21. Hovedbygningen er oppført ca 1880, av treverk i 1 1/2 etasje. Der er seks rom og kjøkken samt bibliotek. Der er også uthus.

Johan Helle, mangeårig lærer ved Hesnes skole, opplyser at denne skolen fikk skolebygg i 1875.[1]

1850-årene

"Birketvedt krets hadde egen skolekasse, lånte 1000 spd. og bygde eget hus 1858."[2]

1860-årene

I 1865/66 søkte senere utenriks- og statsmininster Jørgen Løvland lærerstilling ved Birketveit skole. Han fikk den ikke.

I Per Eivind Hems biografi over Jørgen Løvland ("Jørgen Løvland. Vår første utanriksminister."Samlaget 2005) forteller han om lærerstudenten Jørgen Løvland som er på jakt etter lærerjobb. I 1865/66, forteller Hem s66f, var Jørgen Løvland huslærer hos lensmann Sundsdahl i Valle. Jørgen hadde gjort det bra på seminaret, og det ble regnet som rimelig enkelt for ham å få seg lærerpost.

Hem skriver: "Tidleg i november hadde Jørgen ein post ved Birketveit skule i Fjære mellom Arendal og Grimstad i sikte. Til Anders (broren) fortalde han: "Lidt - men ganske lidet - Haab har jeg om at faa den; det staar i hans Haand, som throner histoppe, ophøiet over alle, han som "leder Menneskenes Hjerter som Vandbekke", og hans Vilje ske!" samtidig bad han alle der heime om å bringe "denne min Sag for den gode Faders Øren i Eders Bønner"."

18. november skriver Løvland til stiftsprost Paul Brodahl Lassen, som han kjenner fra før. Der forteller den unge læreren om seg og sitt ønske om lærerpost på Birketveit skole. Prost Lassen hadde stor innflytelse når stiftsdireksjonen tilsatte lærere. I svarbrevet forteller Lassen at han hadde lagt inn gode ord for Løvland, men at der var sterk onkurranse, særlig fra Peder Foss som pt var lærer i Kristiansand. Dette var allikevel oppmuntrende for Løvland, for da fikk han samtidig muligheten til å gå inn i Foss' stilling i Kristiansand.

Men slik gikk det ikke. En annen ble lærer på Birketveit og Peder Foss fortsatte som lærer ved allmueskolen i Kristiansand. Men etter et dødsfall ble Jørgen Løvland raskt tilsatt som lærer ved pikeskolen i Kristiansand. Og det skulle gå mange år før han ble norsk statsminister i Stockholm, deltok aktivt i unionsoppløsningsforhandlingene og ble vår første utenriksminister.

1870-årene

 
Asbjørn Knutsen inviterer til lærerinnekurs ved Birketveit skole
Foto: Fædrelandet 15/12/1875
 
1879: Asbjørn Knutsen utgir en plansjeserie om norsk historie
Foto: Dagbladet 15/12/1879

I Asbjørn Knutsens tid - særlig 1870-årene - kommenteres: "Birketveit skole kom til å bli ein mønsterskole når det galdt undervisningsmateriell".[3]

Asbjørn Knutsen skriver i egne notater at der ved Birketvedt skole også var en "klasse for høire undervisning". Der måtte han også undervise i naturfag og engelsk. - da han kom dit i 1870.[4]

I biografien om Asbjørn Knutsen [5] leser vi:

"Fjære var den rikeste bygda i fylket, og Birketveit bar merker av stor velstand. Folket viste interesse og omtanke for skolen. Det kom lærerne til gode med økte lønninger. Knutsen kom som et friskt pust inn i dette skolesamfunnet. Han hadde store planer og ville la selve det praktiske livet og naturlivet komme inn i undervisningen.

Både elever og foreldre ble aktivisert. Interessen for skoleutdanning vokste, og Birketveit ble en mønsterskole som folk kom for å besøke. Asbjørn Knutsen ble kjent for arbeidet med å skaffe bedre undervisningsmateriell. Dette førte til en innsamling av penger til en studietur for ham til Oslo og Stockholm. Både Asbjørn og Anne gledet seg over framgang og vekst. Han la sitt studieprogram og skaffet seg kontakter før stipendreisen. Først skulle han delta på det første frivillige kirkemøte i Oslo. Men hovedoppgaven var å lete etter og kjøpe godt undervisningsmateriell til barneskolen."

Knutsen møtte velvilje overalt, og mange verdifulle inntrykk og opplysninger bar frukter i skolearbeidet. Han lyktes å skaffe en førsteklasses samling av skolemateriell til Birketveit skole, og han overbeviste folket om at det måtte reises en ny skolebygning. Mange lærere og andre skoleinteresserte fikk inspirasjon fra Birketveit skole. For Knutsen selv gav studieturen og møtet med fremmede mennesker i andre livsforhold, utvidet horisont og interesse til å gå nye veier i skolen.

11. januar 1873 var det stor basar i Birketveit skolehus. Blant gevinstene var skoleguttenes tvarer, blomsterpinner m.v. Det var stor tilstrømming av folk - og basaren innbrakte netto 170 spd.[6]

I 1874 ble det trykket en katalog, "Fortegnelse over Undervisnings-Materiellet (og bøker) ved Birketvedts Skole". Utgitt Arendal 1874, 8 sider.[7]

I 1876 inviterer Asbjørn Knutsen til Lærerindekursus ved birketveit skole. Han har med seg noen samarbeidspartnere og vil tilby opplæring både for den teoretiske og den praktiske prøve. Dette gjelder lærerindeprøve av høyere grad. Undervisningen var vanligvis om ettermiddagen, fra 4 til 7. Kursdeltakerne ville også ha praksis på Birketveit skole under veiledning av Asbjørn Knutsen. Kursdeltakerne betaler 4 spesiedaler i månedlige skolepenger. Knutsen ville også formidle innkvartering for kursdeltakerne.

Ingeborg Fløystad forteller om lærerinnekursene. Den første lærereksamen for kvinner på Agder ble avholdt på Birketveit skole 31/1 og 1/2 1877. De tre kandidatene var Karen Pedersen Engene og Aasille Marie andersen fra Fjære og Ingeborg fie Mathiesen fra Hisøy. Sensuren var ved Maren Pedersen (som var lærerinne ved den praktiske håndarbeidsskolen i Fevik), skoledirektør Wolf, sogneprest Pharo og Johan Lundquist som var bestyrer ved Grimstad almueskole og kirkesanger i Grimstad.

Vikarius (1876): I mars 1876 annonserer Asbjørn Knutsen etter vikar for førstelærerposten ved Birketveit skole. Dette må være Knutsens egen stilling. Vikariatet varer fra 15. mai til 15. juli. Lønnen er 20 spd i måneden, og læreren disponerer ett møblert værelse og kjøkken.[8]

Med stort engasjement samarbeidet Asbjørn Knutsen med norske kunstnere og fikk produsert et plansjeverk om norsk historie. Dette ble utgitt både i en skoleutgave og en noe finere utgave.

1880-årene

Seminarist Hans Johannesen utnevnes til "Andenlærer" ved Birketveit skole av Kristiansands stiftsdireksjon høsten 1881.[9]

Høsten 1885 er det ledig en lærerinnepost ved skolen. Omfanget er 40 uker og årslønn kr 400. Det ytes statsbidrag på kr 80.[10]

Ved landbruksmøtet i Kristiansand i september 1885 deltok Birketvedt skole på utstillingen med fem objekter i avdelingen for "Skoleinventar & Undervisningsmateriel"[11]:

  • Et Hefte Stile
  • Et Hefte Gjenfortælling
  • Et Hefte Diktat
  • Et hefte Skriveprøver
  • Et Hefte Tegneprøver, af Elever ved Skolen."

I Norsk skoleblad 1889 s 166-167 har O. T. Tronsgaard en omtale av "Birketvet skole, Fjære".[12]

1890-årene

På nyåret i 1890 ble det for første gang valgt tilsynsutvalg i de enkelte skolekretser i Fjære. Dette fulgte av lovendringer. For Birketvedt krets ble følgende valgt[13]:

  • Tarje Bjørge, Friskjær
  • Anders Taraldsen, Messevold
  • Anders Knudsen, Rugager
  • C. L. Larsen, Vesøen

I 1898 er en lærerinnepost ledig på Birketveit skole, fra 1. mars. Omfanget er 36 uker og lønnen kr 15.- pr uke.[14]

I kommunale dokumenter omtales av og til Birketveit krets som egen skolekommune på denne tiden. I lokalavisen trykkes skattelistene for Fjære herred 1899. Der finner vi at det i Fjære er utlignet en egen skattetakst for skolene. Til fellesskatt er satsen kr 1.70 på 1000 kroners formue og kr 12.30 på 100 kroners inntekt. Den felles skoleskatten er utlignet til kr 0.80 pr 1000 kroner formue og kr 5.30 på 100 kroner inntekt. Men for Birketveit krets er satsene for skoleskatten henholdsvis kr 1.10 pr 1000 kroner formue og kr 7.70 pr 100 kroner inntekt. Dette betyr at Birketveits innbyggere satset litt ekstra på skolen, og økte skattesatsen med kr 0.30 pr 1000 kroner formue og kr 2.40 pr 100 kroners inntekt.[15]

I sum gir dette - for Fjære 1899:

  • Til herredets fellesutgifter: kr 30.500.-
  • Til felles skolekasse: kr 10.500.-
  • Til Birketveit skole: kr 3.700.-

Totalt gir dette kroner 44.700.-

Randi Homme ble 15/11 1899 ansatt som lærerinne ved Birketveit skole. Hun er uteksaminert med "lavere prøve" fra Kristiansands seminar i 1895. Randi Homme har arbeidet i fire år som lærerinne i Fjære sogn. Det var 35 søkere, og skolestyret innstilte frk Marthe Sørensen som nummer to og Helga Heisholdt som nummer tre.[16]

1900-1910

Når lærerinneposten ved skolen lyses ut fra nyttår 1902, føyer man til følgende: "Ansøgere bedes oplyse om de kan overtage at spille orgel ved Engene kapel.[17]

I en stillingsannonse i august 1904 heter det at skolen har "6 klasser, 2 lærere, 2 lærerinder".[18]

1920-årene

Om 17. mai-feiring: "I 1921 ble det mer orden på 17 mai feiringen i disse to kretser. Natvig skolekrets samlet seg ved Nedenes/Natvig Ungdomshus.Der møtte de barna fra Nedenes skole. Sammen gikk de i tog til Engene kirke og deltok i kirkehøytideligheten. Utenfor kirken møtte de barna fra Birketveit skole som også var med i kirken. Etterpå gikk toget tilbake til Ungdomslokalet hvor det var fest med brus,kaker og en hel del leker ut over dagen."[19]

Lærere knyttet til Birketveit skole

  • Asbjørn Knutsen - fra 1870 til 1880.[20]
  • O. T. Tronsgaard" - i 1885.[21]
  • Johannes Olsen Helleland født i Ullensvang 1840. Senere valgt inn på Stortinget.[22]
  • Lars Martinius Bentsen var lærer på Birketveit skole. Han er født i 1838 i Birkenes. En stund drev han Fossbekk mølle i Lillesand. Bentsen gikk på Holt seminar og tok videreutdanning i København. Der ble han influert av Grundtvig og styrte senere en folkehøyskole i Stjørdal. Lars Bentsen var også innvalgt på Stortinget.[23]
  • Torleiv Olavson f 1856 i Vinje. Lærer på Birketveit skole 1877-1880. Arbeidet senere bl.a. som journalist og var redaktør av Morgenposten i Kristiania.[24]
  • Sigrid Uldal f 1903 i Mykland.[25]
  • Frida Flornes f 1921 i Bergen. [26]
  • Arnhild Løvdal f Bjorbekk 1921.[27]
  • Johannes Sandkjær f i Landvik 1900. Lærer på Birketveit fra 1927.[28]
  • Gunda Elise Mosdøl, f Grimnes f Lillesand 1935.[29]

Referanser

<references>

  1. ↑ Johan Helle v. Anna Helle Nilsen
  2. ↑ Jens Vevstad: "Aust-Agder fylke 1837-1937"
  3. ↑ Arv og ansvar : den kristelege ungdomsskulen gjennom 75 år ; 1893-1968
  4. ↑ Asbjørn Knutsen : ungdomsskulens far : ein banebrytar
  5. ↑ Leine, Marton: Mer verdt enn gull : et eventyr i norsk skolehistorie : Asbjørn Knutsen : drømog liv : en biografi
  6. ↑ Lillesandsposten 17/1 1873
  7. ↑ Pedagogisk litteratur i Norsk skolemuseum. 1, 1940
  8. ↑ Norsk skoletidende 1876 nr 1
  9. ↑ Norsk skoletidende 1882-14
  10. ↑ Norsk skoletidende 1885 s 320
  11. ↑ Katalog over samtlige Udstillinger ved Landbrugsmødet i Kristiansand S. September 1885
  12. ↑ Lokalhistorisk-topografisk bibliografi for Aust-Agder : bøker, småtrykk, årbok- og tidsskriftartikler, hovedoppgaver : inntil 1980
  13. ↑ Grimstad adressetidende 8/2/1890
  14. ↑ Norsk skoletidende 1898/30
  15. ↑ Grimstad adresetidende
  16. ↑ Norsk skoletidende 1899-31
  17. ↑ Norsk skoletidende 1901-33
  18. ↑ Norsk skoletidende 1904-36
  19. ↑ Øyestad - Hiis historie. 3 : Øyestad historie 1900-1984
  20. ↑ Arv og ansvar : den kristelege ungdomsskulen gjennom 75 år ; 1893-1968
  21. ↑ Katalog over samtlige Udstillinger ved Landbrugsmødet i Kristiansand S. September 1885
  22. ↑ Stortinget og statsraadet : 1814-1914. D. 1 : Biografier A-K
  23. ↑ Lillesands sparebank gjennom hundre år : 1852 - 11. oktober - 1952 : med trekk av Lillesand og omegns historie
  24. ↑ Studenterne fra 1883 : biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum
  25. ↑ Norske skolefolk 1934
  26. ↑ Norske skolefolk 1951
  27. ↑ Norske skolefolk 1951
  28. ↑ Norske skolefolk 1951
  29. ↑ Norske skolefolk 1966
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Birketveit_skole_(Fjære)&oldid=1095985»