Bjølsen (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 25: Linje 25:
Gården ble delt i to bruk i [[middelalderen]], nordre og søndre. Nordre ble utlagt som [[Oslos bymark|bymark]] i 1629, mens søndre var [[krongods]] fram til 1651, og ble i ettertiden omtalt som Bjølsen og ble senere oppdelt i flere mindre bruk.  
Gården ble delt i to bruk i [[middelalderen]], nordre og søndre. Nordre ble utlagt som [[Oslos bymark|bymark]] i 1629, mens søndre var [[krongods]] fram til 1651, og ble i ettertiden omtalt som Bjølsen og ble senere oppdelt i flere mindre bruk.  


I husmannsoversikten 1771 hadde gården fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt. Også plassen [[Trasop under Bjølsen|Trasop]] var en eldre bosetning under Bjølsen, både som husmannsplass og bruk, med en betydellig jordvei.
I husmannsoversikten 1771 hadde gården fem husmannsplasser, hvorav [[Smedstuen under Bjølsen|Smedstuen]], [[Holstein under Bjølsen|Holstein]] og [[Bordstuen under Bjølsen|Bordstuen]] er navngitt. Også plassen [[Trasop under Bjølsen|Trasop]] var en eldre bosetning under Bjølsen, både som husmannsplass og bruk, med en betydellig jordvei.


Våningshuset på Bjølsen var fra 1912 et gamlehjem under navnet «Kveldssol», drevet av [[Frelsesarméen]]. Dette ble revet i 1960-åra etter at eiendommen ble kjøpt av Oslo kommune i 1936.  Forstøtningsmurer og lindealléen i [[Bjølsenparken]] stammer fra gården.   
Våningshuset på Bjølsen var fra 1912 et gamlehjem under navnet «Kveldssol», drevet av [[Frelsesarméen]]. Dette ble revet i 1960-åra etter at eiendommen ble kjøpt av Oslo kommune i 1936.  Forstøtningsmurer og lindealléen i [[Bjølsenparken]] stammer fra gården.   
Skribenter
87 027

redigeringer