Bjørnstadøgarden (Østre Toten gnr. 112/1): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 23: Linje 23:
== Gardshistorie ==
== Gardshistorie ==


'''Christian Hansen''' ga i 1859 skjøte på garden til [[hjulmaker]] '''[[Per Bjørnstadøgarden|Peder Olsen]]''' (1822–1915).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310701 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 110a.]</ref> Peder (Pær)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001536008|Peder Olsen Ødegaard}}.</ref> var født på [[Korterud (Vestre Toten)|Korterud]] i [[Vestre Toten]], men bodde på [[Haug (Nordlia)|Haug]] i Nordlia da han i 1845 gifta seg med '''Berthe Marie Wilhelmsdatter''' (1824–1918) fra [[Kile (Østre Toten gnr. 90)|Kile]] i [[Østlia]]. Paret bodde på Kile før de kjøpte Bjørnstadøgarden, og der ble også de to barna deres født: Even (1845–1853) og Johanne Marie  (1850–1929).
I 1838 var det ''Jens Christophersen''' som eide Bjørnstadøgarden. Seinere tilhørte den '''Christian Hansen''', som i 1859 ga skjøte på garden til [[hjulmaker]] '''[[Per Bjørnstadøgarden|Peder Olsen]]''' (1822–1915).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310701 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 110a.]</ref> Peder (Pær)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001536008|Peder Olsen Ødegaard}}.</ref> var født på [[Korterud (Vestre Toten)|Korterud]] i [[Vestre Toten]], men bodde på [[Haug (Nordlia)|Haug]] i Nordlia da han i 1845 gifta seg med '''Berthe Marie Wilhelmsdatter''' (1824–1918) fra [[Kile (Østre Toten gnr. 90)|Kile]] i [[Østlia]]. Paret bodde på Kile før de kjøpte Bjørnstadøgarden, og der ble også de to barna deres født: Even (1845–1853) og Johanne Marie  (1850–1929).


Johanne Marie ble gardkone i Lundstuen i [[Kolbu]]. Fordi broren hennes, Even, døde så tidlig, var det Johanne Maries sønn som alt som barn ble «utpekt» til å overta Bjørnstadøgarden. '''Ole Ødegaard''' (1870-1938),<ref>{{hbr-kjelde|pc00000004279258|Ole Olsen Ødegaard}}</ref> som han kalte seg, vokste opp hos besteforeldrene. Han og ei tjenestejente hjalp Peder og Berthe Marie med gardsdrifta. Det var ikke så store eiendommen, men Peder fortsatte også som «Hjul og Slamager for egen Regning», som det heter i [[folketellinga 1891]].<ref>{{folketelling|pf01052766003748|Peder Olsen|1891|Østre Toten herred}}</ref> I tillegg leide Øgarden ut tomt til [[Bjørnsgaard Meieri]], som var i drift fra 1873 til 1893. Meieriet lå like ved [[Bjørnsgård skole]], og sammen skapte de et lite grendesentrum.
Johanne Marie ble gardkone i Lundstuen i [[Kolbu]]. Fordi broren hennes, Even, døde så tidlig, var det Johanne Maries sønn som alt som barn ble «utpekt» til å overta Bjørnstadøgarden. '''Ole Ødegaard''' (1870-1938),<ref>{{hbr-kjelde|pc00000004279258|Ole Olsen Ødegaard}}</ref> som han kalte seg, vokste opp hos besteforeldrene. Han og ei tjenestejente hjalp Peder og Berthe Marie med gardsdrifta. Det var ikke så store eiendommen, men Peder fortsatte også som «Hjul og Slamager for egen Regning», som det heter i [[folketellinga 1891]].<ref>{{folketelling|pf01052766003748|Peder Olsen|1891|Østre Toten herred}}</ref> I tillegg leide Øgarden ut tomt til [[Bjørnsgaard Meieri]], som var i drift fra 1873 til 1893. Meieriet lå like ved [[Bjørnsgård skole]], og sammen skapte de et lite grendesentrum.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer