Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Bjørnstadøgarden (Østre Toten gnr. 112/1) (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 14:15
, 10. aug. 2023korr.
(åpner for redigering) |
(korr.) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
'''[[Bjørnstadøgarden (Østre Toten gnr. 112/1)|Bjørnstadøgarden]]''', i nabolaget bare kalt ''Øgarden'', er en tidligere gard (gnr. 112/1) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Garden ble i 1911 slått sammen med naboeiendommen [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]], men tunet ble skilt ut som egen eiendom (bnr. 2). [[Bjørnsgaard Meieri]], som var i | '''[[Bjørnstadøgarden (Østre Toten gnr. 112/1)|Bjørnstadøgarden]]''', i nabolaget bare kalt ''Øgarden'', er en tidligere gard (gnr. 112/1) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Garden ble i 1911 slått sammen med naboeiendommen [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]], men tunet ble etterpå skilt ut som egen eiendom (bnr. 2). [[Bjørnsgaard Meieri]], som var i drift fra 1873 til 1893, lå på Øgardens grunn. | ||
== Gardshistorie == | == Gardshistorie == | ||
'''Christian Hansen''' | I 1838 var det '''Jens Christophersen''' som eide Bjørnstadøgarden.<ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/16/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]</ref> Seinere tilhørte den '''Christian Hansen''', som i 1859 ga skjøte på garden til [[hjulmaker]] '''[[Per Bjørnstadøgarden|Peder Olsen]]''' (1822–1915).<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310701 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 110a.]</ref> Peder (Pær)<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001536008|Peder Olsen Ødegaard}}.</ref> var født på [[Korterud (Vestre Toten)|Korterud]] i [[Vestre Toten]], men bodde på [[Haug (Nordlia)|Haug]] i Nordlia da han i 1845 gifta seg med '''Berthe Marie Wilhelmsdatter''' (1824–1918) fra [[Kile (Østre Toten gnr. 90)|Kile]] i [[Østlia]]. Paret bodde på Kile før de kjøpte Bjørnstadøgarden, og der ble også de to barna deres født: Even (1845–1853) og Johanne Marie (1850–1929). | ||
Johanne Marie ble gardkone i Lundstuen i [[Kolbu]]. Fordi broren hennes, Even, døde så tidlig, var det Johanne Maries sønn som alt som barn ble «utpekt» til å overta Bjørnstadøgarden. '''Ole Ødegaard''' (1870-1938),<ref>{{hbr-kjelde|pc00000004279258|Ole Olsen Ødegaard}}</ref> som han kalte seg, vokste opp hos besteforeldrene. Han og ei tjenestejente hjalp Peder og Berthe Marie med gardsdrifta. Det var ikke så store eiendommen, men Peder fortsatte også som «Hjul og Slamager for egen Regning», som det heter i [[folketellinga 1891]].<ref>{{folketelling|pf01052766003748|Peder Olsen|1891|Østre Toten herred}}</ref> I tillegg leide Øgarden ut tomt til [[Bjørnsgaard Meieri]], som var i drift fra 1873 til 1893. Meieriet lå like ved [[Bjørnsgård skole]], og sammen skapte de et lite grendesentrum. | Johanne Marie ble gardkone i Lundstuen i [[Kolbu]]. Fordi broren hennes, Even, døde så tidlig, var det Johanne Maries sønn som alt som barn ble «utpekt» til å overta Bjørnstadøgarden. '''Ole Ødegaard''' (1870-1938),<ref>{{hbr-kjelde|pc00000004279258|Ole Olsen Ødegaard}}</ref> som han kalte seg, vokste opp hos besteforeldrene. Han og ei tjenestejente hjalp Peder og Berthe Marie med gardsdrifta. Det var ikke så store eiendommen, men Peder fortsatte også som «Hjul og Slamager for egen Regning», som det heter i [[folketellinga 1891]].<ref>{{folketelling|pf01052766003748|Peder Olsen|1891|Østre Toten herred}}</ref> I tillegg leide Øgarden ut tomt til [[Bjørnsgaard Meieri]], som var i drift fra 1873 til 1893. Meieriet lå like ved [[Bjørnsgård skole]], og sammen skapte de et lite grendesentrum. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
'''Johan Mikkelsen''' (1859–1929) og kona '''Johanne''' (1868–?) bodde på Bjørnstadøgarden da [[folketellinga 1920]] ble tatt opp. De hadde tidligere eid nabogarden Faukalenga (Øverenga), men bytta ut den med boligeiendommen Øgarden. I 1920 bodde også døtrene Marta og Gerda Matilde, samt barnebarnet Edit Margit Homb, sammen med dem. Johan var på denne tida møller.<ref>{{folketelling|pf01073752006499|Johan Mikkelsen Bjørnstadødegården|1920|Østre Toten herred}}</ref> | '''Johan Mikkelsen''' (1859–1929) og kona '''Johanne''' (1868–?) bodde på Bjørnstadøgarden da [[folketellinga 1920]] ble tatt opp. De hadde tidligere eid nabogarden Faukalenga (Øverenga), men bytta ut den med boligeiendommen Øgarden. I 1920 bodde også døtrene Marta og Gerda Matilde, samt barnebarnet Edit Margit Homb, sammen med dem. Johan var på denne tida møller.<ref>{{folketelling|pf01073752006499|Johan Mikkelsen Bjørnstadødegården|1920|Østre Toten herred}}</ref> | ||
Det er uvisst hvor lenge Mikkelsen-familien holdt til på Bjørnstadøgarden, men eiendommen ble i 1945 solgt til Karoline Enger. Hun døde like etterpå, og i 1946 kjøpte dattera '''Signe Bekkevold''' (1901-89)<ref>{{ | Det er uvisst hvor lenge Mikkelsen-familien holdt til på Bjørnstadøgarden, men eiendommen ble i 1945 solgt til Karoline Enger. Hun døde like etterpå, og i 1946 kjøpte dattera '''Signe Bekkevold''' (1901-89)<ref>{{hbr-kjelde|pc00000001152596|Signe Emilie Bekkevold}}</ref> stedet. Hun var lærerenke og hadde dattera Eli. I 1981 overdrog Signe Øgarden til Eli, men beholdt disposisjonsretten over huset.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.</ref> Signe Bekkevold døde i 1989.<ref>I lokalavisene er det en del artikler fra Signe Bekkevolds tid på Øgarden, blant annet en omtale av en pipebrann (1967) og en sak (med bilde) om den gamle tunbjørka (1981).</ref> | ||
Pr. 2023 er det '''Jan Steinar''' og '''Gunn Egenes''' som eier Bjørnstadøgarden. | Pr. 2023 er det '''Jan Steinar''' og '''Gunn Egenes''' som eier Bjørnstadøgarden. | ||