Bjørum (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

| sted          = [[Skui (Bærum)|Skui]]

| fylke        = [[Akershus]]

Fra 1674 kom [[Bærums Verk]] inn som eier etter Frantzens konkurs og beholdt gården til 1783 da den kom på bondehender. Bærums Verk beholdt den vestre delen av [[Bjørumskogen]] med de såkalte [[Holmevannsplassene]]. Bjørum hadde to brukere i [[middelalderen]], men etter [[Svartedauden]] bare én.

Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Bjørum [[Seter|setret]] på [[Gotland]], [[Burås]] og Toverudseter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]].

Bruksnr. 67/1 i Bjørumvn. 12 på [[Skui]], hadde i 1826 70 mål innmark, og en besetning på 2,5 hester, 8 kuer og 10 sauer. Gården solgte det året 30 favner ved. Hovedbygningen fra ca. 1716 og bryggerhuset er satt i stand av [[Riksantikvaren]] og fredet. [[Bjørumskolen]] ligger på Vestre Bjørum. I kjelleren var det potetkjeller. Skolen var i bruk mellom 1866 og 1880. I [[Bjørumsdalen]] ligger «Småskolen», som var i bruk til 1901.

{{thumb|Demningen til Bjørum Sag i Kjaglia.JPG|Demningen til dammen til [[Bjørum Sag]] nederst i [[Kaglidalen]]|[[AB-leksikon]]}}

Bruksnr. 67/9, var opprinnelig en [[Finner og kvener|finneplass]], så en [[Leilending|leilendingsplass]] under Bærums Verk, som først i 1919 ble solgt fra Bærums Verk til brukeren. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.

Bruksnr. 66/10, ligger på en hylle med [[Risfjellet]] i bakgrunnen. I 1766 var gården en av de 16 husmannsplassene under Bjørum. Den ble solgt fra Bærums Verk i 1922. Navnet Jammerdal er et nedsettende navn som kan komme av at plassen lå avsides, med bratt og tungvint vei opp fra [[Isielva]], slik at senere eiere kalte plassen '''Solstad''', og veien dit opp [[Jomarveien]], etter eiernes fornavn,  '''Jo'''han og '''Mar'''git Jensen. I dag drives det hesteoppdrett på gården.

Bruksnr. 67/13, ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukeren. Gården var da på 335 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Besetningen var 2 gamle og 2 yngre hester, 1 kalv, 9 kyr, 11 sauer og 3 fetesvin. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr og 3 dekar poteter. I hagen var det 2 epletrær og 11 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]].

Bruksnr. 67/14 het tidligere Lille Rustan. Gården ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukerne. Gården var da på 332 dekar, hvorav 57 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Brødrene Henriksen, som både eide og drev gården, hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser. De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 7 fruktrær og 9 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.

Bjørum hadde 16 husmannsplasser i Bjørumsmarka: Gotland, Nordre Jammerdal, Øvre Burås, Hvile, Sagåsen, Bjørumsbråtan, Bakken, Søndre Ullbråtan, Nordre Ullbråtan, Gamle Rustan, Rustan, Brenna, Brennengen, Øvre Løkkene, Nedre Løkkene og Bråtan. Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott, drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk og senere kjøpt av brukerne. Øvre Burås ble fraflyttet i 1904 og hovedbygningen ble flyttet til Bærums Verk hvor den ble stallkarbolig. Ved [[Bjørumfossen]] skal det ha vært en [[sløe]], en fast fangstinnretning for fisk.

[[Nypefoss Bru]] over [[Rustanelva]] fra 1858 ble sprengt av norske styrker [[Angrepet på Norge i 1940|i april 1940]], men raskt bygd opp av tyskerne.