Bjørum (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Historie: lenkefiks
(→‎Bråtan: lenke)
(→‎Historie: lenkefiks)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 67
| gnr          = 67
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 30: Linje 30:
Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.
Bjørum var en skogsgård, hvor kulldriften i jernverkstiden på Bærums Verk var viktig. I 1610 hadde gården sag, sannsynlig ved den fossen hvor [[Bjørum Sag]] senere ble bygd.


Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Bjørum [[Seter|setret]] på [[Gotland]], [[Burås]] og Toverudseter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]].
Fra 1674 hadde Bjørum tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Bjørum [[Seter|setret]] på [[Gotland (Bærum)|Gotland]], [[Burås]] og Toverudseter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]].


== Vestre Bjørum ==
== Vestre Bjørum ==
Linje 56: Linje 56:


== Nordre Jammerdal ==
== Nordre Jammerdal ==
Bruksnr. 66/10, ligger på en hylle med [[Risfjellet]] i bakgrunnen. I 1766 var gården en av de 16 husmannsplassene under Bjørum. Den ble solgt fra Bærums Verk i 1922. Navnet Jammerdal er et nedsettende navn som kan komme av at plassen lå avsides, med bratt og tungvint vei opp fra [[Isielva]], slik at senere eiere kalte plassen '''Solstad''', og veien dit opp [[Jomarveien]], etter eiernes fornavn,  '''Jo'''han og '''Mar'''git Jensen. I dag drives det hesteoppdrett på gården.
[[Jammerdal (Bærum gnr. 67/10)|Bruksnr. 67/10]], ligger på en hylle med [[Risfjellet]] i bakgrunnen. I 1766 var gården en av de 16 husmannsplassene under Bjørum. Den ble solgt fra Bærums Verk i 1922. Navnet Jammerdal er et nedsettende navn som kan komme av at plassen lå avsides, med bratt og tungvint vei opp fra [[Isielva]], slik at senere eiere kalte plassen '''Solstad''', og veien dit opp [[Jomarveien]], etter eiernes fornavn,  '''Jo'''han og '''Mar'''git Jensen. I dag drives det hesteoppdrett på gården.


== Nordre Ullbråtan ==
== Nordre Ullbråtan ==
Bruksnr. 67/13, ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukeren. Gården var da på 335 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Besetningen var 2 gamle og 2 yngre hester, 1 kalv, 9 kyr, 11 sauer og 3 fetesvin. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr og 3 dekar poteter. I hagen var det 2 epletrær og 11 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]].
[[Nordre Ullbråtan (Bærum gnr 67/13)|Bruksnr. 67/13]], ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukeren. Gården var da på 335 dekar, hvorav 60 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Besetningen var 2 gamle og 2 yngre hester, 1 kalv, 9 kyr, 11 sauer og 3 fetesvin. Det ble dyrket 5 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 1,5 dekar grønnfôr og 3 dekar poteter. I hagen var det 2 epletrær og 11 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]].


== Søndre Ullbråtan ==
== Søndre Ullbråtan ==
Bruksnr. 67/14 het tidligere Lille Rustan. Gården ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukerne. Gården var da på 332 dekar, hvorav 57 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Brødrene Henriksen, som både eide og drev gården, hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser. De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 7 fruktrær og 9 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.
[[Søndre Ullbråtan (Bærum gnr 67/14)|Bruksnr. 67/14]] het tidligere Lille Rustan. Gården ble i 1939 solgt fra Bærums Verk til brukerne. Gården var da på 332 dekar, hvorav 57 dekar var jordbruksareal og 255 dekar barskog. Brødrene Henriksen, som både eide og drev gården, hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser. De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter. I hagen var det 7 fruktrær og 9 bærbusker. I dag drives tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.


== Rustan ==
== Rustan ==
Linje 71: Linje 71:


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
Bjørum hadde 16 husmannsplasser i Bjørumsmarka: Gotland, Nordre Jammerdal, Øvre Burås, Hvile, Sagåsen, Bjørumsbråtan, Bakken, Søndre Ullbråtan, Nordre Ullbråtan, Gamle Rustan, Rustan, Brenna, Brennengen, Øvre Løkkene, Nedre Løkkene og Bråtan. Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott, drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk og senere kjøpt av brukerne. Øvre Burås ble fraflyttet i 1904 og hovedbygningen ble flyttet til Bærums Verk hvor den ble stallkarbolig. Ved [[Bjørumfossen]] skal det ha vært en [[sløe]], en fast fangstinnretning for fisk.
Bjørum hadde 16 husmannsplasser i Bjørumsmarka: [[Gotland under Bjørum|Gotland]], Nordre Jammerdal, Øvre Burås, Hvile, Sagåsen, Bjørumsbråtan, Bakken, Søndre Ullbråtan, Nordre Ullbråtan, Gamle Rustan, Rustan, Brenna, Brennengen, Øvre Løkkene, Nedre Løkkene og Bråtan. Flere av disse plassene ble utvidet ved nybrott, drevet som separate leilendingsgårder under Bærums Verk og senere kjøpt av brukerne. Øvre Burås ble fraflyttet i 1904 og hovedbygningen ble flyttet til Bærums Verk hvor den ble stallkarbolig. Ved [[Bjørumfossen]] skal det ha vært en [[sløe]], en fast fangstinnretning for fisk.


[[Nypefoss bro]] over [[Rustanelva]] fra 1858 ble sprengt av norske styrker [[Angrepet på Norge i 1940|i april 1940]], men raskt bygd opp av tyskerne.
[[Nypefoss bro]] over [[Rustanelva]] fra 1858 ble sprengt av norske styrker [[Angrepet på Norge i 1940|i april 1940]], men raskt bygd opp av tyskerne.
Skribenter
87 027

redigeringer