Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Blakstad (Asker gnr 61)|Blakstad]]''' er gårdsnr. 61 i [[Asker kommune|Asker]]. Første ledd i gårdsnavnet er antakelig et mannsnavn, Blakki eller Blakkr. Det er registrert steinalderboplass og tre [[gravhaug]]er på gården. Gården hadde kalkovn, sag, mølle og vadmelsstampe og eide 1/14 av et saltkokeri i Leangen. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647, høyest verdsatt med 5 ¼ skippund salt i skyld. Skylden ble redusert med to skippund i 1675, fortsatt høyest i Asker. Omkring år 1200 var gården eid av [[Gudolv av Blakkastadir]] (død 1226), den første askerbøring som er nevnt i skriftlige kilder. Han hadde Asker, [[Lier kommune|Lier]], [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Hurum kommune|Hurum]] som syssel og deltok i borgerkrigen på [[baglerne]]s og [[ribbungene]]s side. I 1206 drog han mot [[Nidaros]] med 22 skip og overrasket birkebeinerne så deres daværende leder, kong [[Inge Krokrygg|Inge]], med nød og neppe unnslapp slaget det kom til. Baglene brakte med seg hjem et rikholdig bytte. Etter Gudolvs tid ble gården krongods og siden gitt til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Etter [[reformasjonen]] ble Blakstad igjen krongods som kanslerembetet i Norge disponerte i 1647. Senest fra midten av 1600-tallet ble [[Lille Eid (Asker)]] (Eid) med [[Eidskogen (Asker)|Eidskogen]], som gikk opp til toppen av [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]], bygslet og drevet av bonden på Blakstad. I 1806 ble eiendommen kjøpt og slått sammen med Blakstad. | '''[[Blakstad (Asker gnr 61)|Blakstad]]''' er gårdsnr. 61 i [[Asker kommune|Asker]]. Første ledd i gårdsnavnet er antakelig et mannsnavn, Blakki eller Blakkr. Det er registrert steinalderboplass og tre [[gravhaug]]er på gården. Gården hadde kalkovn, sag, mølle og vadmelsstampe og eide 1/14 av et saltkokeri i Leangen. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647, høyest verdsatt med 5 ¼ skippund salt i skyld. Skylden ble redusert med to skippund i 1675, fortsatt høyest i Asker. Omkring år 1200 var gården eid av [[Gudolv av Blakkastadir]] (død 1226), den første [[askerbøring]] som er nevnt i skriftlige kilder. Han hadde Asker, [[Lier kommune|Lier]], [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Hurum kommune|Hurum]] som syssel og deltok i borgerkrigen på [[baglerne]]s og [[ribbungene]]s side. I 1206 drog han mot [[Nidaros]] med 22 skip og overrasket birkebeinerne så deres daværende leder, kong [[Inge Krokrygg|Inge]], med nød og neppe unnslapp slaget det kom til. Baglene brakte med seg hjem et rikholdig bytte. Etter Gudolvs tid ble gården krongods og siden gitt til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Etter [[reformasjonen]] ble Blakstad igjen krongods som kanslerembetet i Norge disponerte i 1647. Senest fra midten av 1600-tallet ble [[Lille Eid (Asker)]] (Eid) med [[Eidskogen (Asker)|Eidskogen]], som gikk opp til toppen av [[Vardåsen (Asker)|Vardåsen]], bygslet og drevet av bonden på Blakstad. I 1806 ble eiendommen kjøpt og slått sammen med Blakstad. | ||
På 1600-tallet hadde samme slekt sittet på Blakstad i uminnelige tider, og selv om de var [[leilending]]er, oppfattet de seg som odelsbønder. Ellef Erikssøn, død 1676, ble denne slektens siste på gården, men en bror og fire sønner av ham kom til andre askergårder og har stor etterslekt i bygda. Ellefs enke Eli Kristoffersdotter giftet seg med Erland Jonsøn Arnestad som flyttet til Blakstad. Deres sønn Ellef ble gårdens første selveier i nyere tid i 1726 og lensmann i Asker 1731–45. Hans sønn Erland var dyktig urmaker ved siden av bondeyrket. Noen av hans klokker finnes fortsatt. I 1752 ble Nedre Blakstad (Ødegården) utskilt som eget bruk til Erlands søster Dorte og hennes mann Jørgen Pedersøn. Resten av Øvre Blakstad solgte Erland til Kittel og Erik Helgesøn fra Modum i 1779. Dortes datter Marte giftet seg med Erik Helgesøn, og de samlet gården igjen i 1804. Den ble delt på ny i 1849 mellom deres sønnesønner: Martin Jørgensen, som var eldst, valgte bruksnr. 61/1, og broren Erik fikk bruksnr. 61/2 med den opprinnelige gårdsbebyggelsen. | På 1600-tallet hadde samme slekt sittet på Blakstad i uminnelige tider, og selv om de var [[leilending]]er, oppfattet de seg som odelsbønder. Ellef Erikssøn, død 1676, ble denne slektens siste på gården, men en bror og fire sønner av ham kom til andre askergårder og har stor etterslekt i bygda. Ellefs enke Eli Kristoffersdotter giftet seg med Erland Jonsøn Arnestad som flyttet til Blakstad. Deres sønn Ellef ble gårdens første selveier i nyere tid i 1726 og lensmann i Asker 1731–45. Hans sønn Erland var dyktig urmaker ved siden av bondeyrket. Noen av hans klokker finnes fortsatt. I 1752 ble Nedre Blakstad (Ødegården) utskilt som eget bruk til Erlands søster Dorte og hennes mann Jørgen Pedersøn. Resten av Øvre Blakstad solgte Erland til Kittel og Erik Helgesøn fra Modum i 1779. Dortes datter Marte giftet seg med Erik Helgesøn, og de samlet gården igjen i 1804. Den ble delt på ny i 1849 mellom deres sønnesønner: Martin Jørgensen, som var eldst, valgte bruksnr. 61/1, og broren Erik fikk bruksnr. 61/2 med den opprinnelige gårdsbebyggelsen. | ||