Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{kvinner i lokalhistoria}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Hun ble gift med Magnus Eiriksson i [[1335]]. Det er usikkert hvordan dette kom i stand, men en teori er at det var kongens svoger Albrecht av Mecklenburg som sto bak ekteskapet, ettersom to av hennes brødre noe senere ble knytta til ham og hadde affærerer i Skandinavia og Østersjøområdet. Det kan også ligge helt andre føringer bak, som en orientering mot Frankrike og Flandern, der hennes bånd til det franske kongehuset og andre dynastier gjorde henne ettertraktet som ektefelle. | Hun ble gift med Magnus Eiriksson i [[1335]]. Det er usikkert hvordan dette kom i stand, men en teori er at det var kongens svoger Albrecht av Mecklenburg som sto bak ekteskapet, ettersom to av hennes brødre noe senere ble knytta til ham og hadde affærerer i Skandinavia og Østersjøområdet. Det kan også ligge helt andre føringer bak, som en orientering mot Frankrike og Flandern, der hennes bånd til det franske kongehuset og andre dynastier gjorde henne ettertraktet som ektefelle. | ||
Høsten 1335 kom hun til Norge, og det ser ut til at Blanca og Magnus gifta seg på Tunsberghus. De dro deretter til Sverige en tid, der begge ble krona av en tysk biskop i 1336. Senere bodde de lenge på [[Båhus festning|Båhus]], som den gang lå på norsk grunn. Fra rundt 1350 oppholdt hun seg mye innenfor dagens norske grenser, og særlig på Tunsberghus. Hun opptrådte ofte ved kongens side, og hun utførte også administrative oppgaver i hans fravær. Blant annet garanterte hun for Magnus' lån ved pavestolen. Hun hadde fått de svenske lenene Dalsland og Värmland som [[morgengave]], og sto selv for kvittering for regnskapene derfra. Disse ble styrt nærmest som egne riker, løsrevet fra den alminnelige administrasjonen av Norge og Sverige. Som sin norske morgengave hadde hun fått Tunsnberghus og [[Tunsberg fehirdsle]], som i 1353 ble bytta med [[Østfold|Borgarsysla]] og [[Båhuslen]]. Byttet ser ut til å ha blitt foretatt for å skape et sammenhengende «dronningrike» | Høsten 1335 kom hun til Norge, og det ser ut til at Blanca og Magnus gifta seg på Tunsberghus. De dro deretter til Sverige en tid, der begge ble krona av en tysk biskop i 1336. Senere bodde de lenge på [[Båhus festning|Båhus]], som den gang lå på norsk grunn. Fra rundt 1350 oppholdt hun seg mye innenfor dagens norske grenser, og særlig på Tunsberghus. Hun opptrådte ofte ved kongens side, og hun utførte også administrative oppgaver i hans fravær. Blant annet garanterte hun for Magnus' lån ved pavestolen. Hun hadde fått de svenske lenene [[Dalsland]] og [[Värmland]] som [[morgengave]], og sto selv for kvittering for regnskapene derfra. Disse ble styrt nærmest som egne riker, løsrevet fra den alminnelige administrasjonen av Norge og Sverige. Som sin norske morgengave hadde hun fått Tunsnberghus og [[Tunsberg fehirdsle]], som i 1353 ble bytta med [[Østfold|Borgarsysla]] og [[Båhuslen]]. Byttet ser ut til å ha blitt foretatt for å skape et sammenhengende «dronningrike» | ||
I 1363 var hun i København da sønnen Håkon gifta seg med [[Margrete Valdemarsdatter]]. Kort tid etter å ha kommet tilbake til Norge døde hun på Tunsberghus. | I 1363 var hun i København da sønnen Håkon gifta seg med [[Margrete Valdemarsdatter]]. Kort tid etter å ha kommet tilbake til Norge døde hun på Tunsberghus. | ||